Skriftleg spørsmål fra Iselin Nybø (V) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:676 (2013-2014)
Innlevert: 11.04.2014
Sendt: 11.04.2014
Svart på: 06.06.2014 av forsvarsminister Ine Eriksen Søreide

Iselin Nybø (V)

Spørsmål

Iselin Nybø (V): Vil statsråden ta initiativ til at letingen etter nordmenn som ble henrettet i Norge under 2. verdenskrig, blir organisert og finansiert av offentlige, norske myndigheter?

Grunngiving

I forbindelse med opprettelsen av Færder nasjonalpark i 2013 ble det igangsatt et større letearbeid etter levninger etter russiske krigsfanger som døde i fangeleiren på Mellom-Bolærne. Arbeidet ble ledet av Vestfold fylkeskommune og del-finansiert av Miljøverndepartementet.
I mange andre fylker pågår det et tilsvarende systematisk arbeid for å finne levninger etter døde fra Sovjet, Jugoslavia, Tyskland og andre land. Videre letes det etter levninger etter norske SS-soldater i Karelen og Baltikum.
Ingen norske offentlige myndigheter har imidlertid – i følge Krigsgravkontoret – ansvar for leting etter nordmenn som ble henrettet i Norge under 2. verdenskrig. Undertegnede ser det som naturlig at man også fra offentlige myndigheters side tar ansvar for dette.
Undertegnede viser bl.a. til at seks unge nordmenn ble henrettet på Håøya i Oslofjorden 2. november 1941. Fjorten nordmenn ble henrettet på Akershus 17. mars 1945. Gravene til alle disse 20 er ennå ikke funnet.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Svar av 23. april 2014:

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 11. april 2014 med spørsmål fra stortingsrepresentant Iselin Nybø om leting etter nordmenn som ble henrettet i Norge under 2. verdenskrig. På grunn av sakens kompleksitet og behovet for en grundig utredning, vil jeg måtte komme tilbake til Stortinget med et utfyllende svar.

Svar av 6. juni 2014:

Jeg viser til brev fra Stortingets president av 11. april 2014 med spørsmål fra stortingsrepresentant Iselin Nybø om leting etter nordmenn som ble henrettet i Norge under 2. verdenskrig. Det vises også til svar av 23. april 2014.
Et prinsipp har vært at alle henrettede nordmenn i Norge under 2. verdenskrig skal behandles med respekt og verdighet, og få en gravplass så langt det er praktisk mulig. Det er viktig at pårørende kjenner skjebnen til sitt familiemedlem og, som en hovedregel, har en grav å gå til.
Ut fra tilgjengelige historiske kilder er det liten grunn til å anta at det finnes mange uoppklarte saker med hensyn til ukjente steder hvor henrettede nordmenn i Norge under 2. verdenskrig ligger begravet i norsk jord. Unntaket fra dette er de seks nordmennene som ble henrettet i forbindelse med kapringen av isbryteren «Isbjørn» i 1941.
I den forbindelse er det gjennomført omfattende søk på Håøya i Oslofjorden. Dessverre med negativt resultat. Et eget prosjekt med navn «Isbjørnprosjektet», med oppstart i 2007, tok sikte på å bringe en endelig avklaring av saken. Forsvaret, representert ved Norges hjemmefrontmuseum, bidro i den forbindelse. Det ble imidlertid ikke funnet levninger fra de avdøde.
Forsvaret gjennomfører årlig en minneseremoni på Håøya. I 2013 ble det gjennomført en minneseremoni, hvor også slektninger av de henrettede var til stede. I samme anledning ble det satt opp en ny minneplate som inneholder navnene til de avdøde. Dette skulle også markere en verdig avslutning på dette prosjektet og søkeaktiviteten.
Etter hva Forsvarsdepartementet har fått opplyst, fikk de 14 henrettede nordmennene på Akershus festning 17. mars 1945, og som det henvises til i brevet fra stortingsrepresentanten, en våt grav av okkupasjonsmakten. Stedet er dessverre ukjent. Disse har, sammen med mange andre, fått et minnested ved Nasjonalmonumentet for krigens ofre på Akershus festning.
For å kunne avslutte dette triste kapitlet av vår historie, vil jeg imidlertid stille inntil 300 000 kroner til disposisjon, til et siste, avsluttende søk på Håøya etter de seks nordmennene som ble henrettet i forbindelse med kapringen av isbryteren «Isbjørn» i 1941. Det forutsettes at søket avgrenses til det området hvor det ennå ikke er søkt etter levninger.
Dette siste søket vil bli organisert som tidligere søk på Håøya, ved at Hjemmefrontmuseet og kommandanten på Oscarsborg festning vil stå som prosjektansvarlig. Videre vil selve prosjektgjennomføringen ledes av tidligere prosjektleder Helge Simonsen, som representerer Oscarsborg Festnings venner.
Forsvarsdepartementet vil med dette siste forsøket på å finne levninger etter henrettede nordmenn sette en endelig sluttstrek for departementets videre involvering i tilsvarende saker i fremtiden.