Skriftleg spørsmål fra Abid Raja (V) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:688 (2013-2014)
Innlevert: 23.04.2014
Sendt: 24.04.2014
Svart på: 05.05.2014 av samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hva vil statsråden gjøre for å sikre reell konkurranse, økt kompetanse blant sjåførene og trygghet for kundene i taximarkedet, og hvordan vil statsråden komme tilbake til stortinget med dette?

Grunngiving

Dagens taximarked har flere utfordringer. Forbrukerrådets utredning fra 2013 viser flere av disse utfordringene og peker på ulike løsninger. Også Norges Taxiforbund og flere fylkeskommuner har ønsket enkelte endringer. På Forbrukerrådets taxikonferanse 26. november 2013 uttalte statssekretær Bård Hoksrud at regjeringen "... skal se nærmere på taximarkedet". Det er svært positivt. Venstre ønsker en taxipolitikk som gir et godt tilbud til forbrukerne, trygghet for de som er i yrket og som er med på å skape en mer miljøvennlig transportsektor.

Ketil Solvik-Olsen (FrP)

Svar

Ketil Solvik-Olsen: I den politiske plattformen for regjeringen er det blant annet uttalt at regjeringen vil ”gjennomgå og redusere etablerings- og konkurransehindrende ordninger for tjeneste- ytende næringer, som åpningstidsbestemmelser, konsesjons-, løyve- og bevillings- bestemmelser, samt restriksjoner på etablering og lokalisering av nye virksomheter.”
I dette ligger at vi også vil se nærmere på taximarkedet.
Jeg er også kjent med at Forbrukerrådets Taxiutredning fra mai 2013 peker på en del uheldige sider ved dagens taxiregulering, etter å ha utredet områder med flere sentraler hvor det har blitt forventet konkurranse.
Jeg vil peke på at gjeldende reguleringsordning for taxi er basert på de tre hoved- stolpene kjøreplikt, behovsprøving av løyver og organiseringen av tjenestetilbudet gjennom sentraler, som er formidlere og ikke tilbydere av transport i vanlig forstand. Det siste er det den enkelte, selvstendig næringsdrivende taxieier som er. Behovsprøvingen, eller etableringsmonopolet, har sin opprinnelse i tankegangen om at tilgjengeligheten på drosjer ville bli mindre om løyvehaverne ikke ble beskyttet mot nyetableringer.
Brukerne av taxitjenester i Norge skal, og bør ha grunn til å føle seg trygge, til tross for medieoppslag fra tid til annen om enkeltstående uakseptable episoder i taxinæringen. For å kunne bli godkjent som sjåfør må man blant annet få utstedt kjøreseddel fra politiet. Man oppfyller ikke kravene til kjøreseddel hvis politiet finner at vedkommende har en slik vandel at vedkommende må anses uskikket til å drive persontransport mot vederlag. Selv om man har god vandel når man søker om kjøreseddel, er det selvsagt ikke noen garanti for at man holder sin sti ren i all framtid, verken for drosjesjåfører eller andre. Politiet har nødvendige verktøy for å beslaglegge og inndra kjøreseddel ved lovbrudd som har betydning for kundenes sikkerhet.
Jeg har notert at det har vært stilt spørsmål ved om det er for lett å kunne få godkjent såkalte kjentmannsprøver, som er et krav for å få kjøreseddel i de større byområdene. Man må kunne forvente at sjåførene har såpass grunnleggende kompetanse at de finner fram i det området de driver yrket sitt. Jeg vil i denne sammenheng se nærmere på organiseringen av kjentmannsprøvene.
Næringen har også et eget ansvar. Når det gjelder dårlig service, uhøflige sjåfører og annen adferd som ikke direkte er lovbrudd, må drosjeeierne som alle andre nærings- drivende ta ansvaret for sine ansatte, og eventuelt si dem opp om de ikke egner seg for et slikt yrke.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan jeg vil komme tilbake til Stortinget med de problemstillingene du peker på, vil det avhenge av hvilke eventuelle endringsforslag som vil trenge Stortingets behandling.