Skriftleg spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:701 (2013-2014)
Innlevert: 24.04.2014
Sendt: 25.04.2014
Svart på: 06.05.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Nevrofeltet er et stort fagfelt og nevroplan 2015 har vært et viktig bidrag til synliggjøring og forbedring av feltet.
Vil ministeren ta initiativ til en videreføring av Nevroplan 2015 - hvor helheten i feltet ivaretas ved at det legges vekt på samspillet mellom nivåene i helsetjenesten, samtidig som en evaluering av planen iverksettes?

Grunngiving

Sykdommer i hjernen er en av vår tids største helseutfordringer. Studier viser at antall personer med sykdommer i hjernen vil øke betydelig de nærmeste årene, og vi bruker allerede en stor andel av helsekronene på disse sykdommene. Nevroplan 2015 er viktig for å synliggjøre denne pasientgruppen. Slik planen foreligger i dag fokuserer den kun på helsetjenester i kommunene. For de aller fleste pasienter med nevrologiske sykdommer foregår det meste av behandling og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, men pasienten forholder seg samtidig til kommunehelsetjenesten. Derfor blir samspillet mellom de ulike instansene avgjørende for om denne pasientgruppen får en god behandling og rehabilitering.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Mange personer med nevrologiske skader og sykdommer trenger omfattende hjelp både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten. Vi vil følge opp Samhandlingsreformen, og arbeide for å styrke samhandlingen mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Ett av reformens virkemidler er samarbeidsavtalene som kommuner og regionale helseforetak har en lovpålagt plikt til å inngå. Samarbeidet skal ha som målsetting å bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig tilbud om helse- og omsorgstjenester. Rehabiliteringstjenester inngår i avtaleverket.
Av regjeringens plattform fremgår det at vi vil etablere en opptrappingsplan for rehabiliteringsfeltet og hindre nedbygging av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten før tilsvarende kapasitet og kompetanse er bygget opp i kommunene. Vi er i gang med dette arbeidet nå og samspillet mellom nivåene i helse- og omsorgstjenesten og andre instanser blir det viktig å ha oppmerksomhet på i dette arbeidet.
De fleste pasienter med en nevrologisk lidelse trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det er nevrologiske avdelinger i alle helseregioner. I tillegg er det en rekke privatpraktiserende nevrologer som har avtale med regionalt helseforetak. En del tilstander krever høyt spesialisert behandling. Dette gjelder også enkelte nevrologiske sykdommer. Det er bl.a. godkjent en nasjonal behandlingstjeneste for kirurgisk epilepsi og en nasjonal behandlingstjeneste for kompleks epilepsi med behov for høyspesialisert behandling. Det er godkjent en nasjonal kompetansetjeneste for bevegelsesforstyrrelser i Helse Vest RHF. Denne kompetansetjenesten har bl.a. utarbeidet veiledende retningslinjer for diagnostisering og behandling ved Parkinsons sykdom.
For å sikre helsehjelp av god kvalitet og mest mulig likhet i landet er det utarbeidet ulike veiledere og retningslinjer. Det er utarbeidet prioriteringsveileder for en rekke fagområder, også når det gjelder nevrologi. Det er videre utarbeidet nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Helsedirektoratet har gitt Oslo universitetssykehus/Statens senter for epilepsi (SSE) i oppdrag å utarbeide en kunnskapsbasert retningslinje når det gjelder epilepsi.
Brukernes og pårørendes opplevelse og erfaringer fra møte med tjenestene er sentralt for å utvikle brukerens og pasientens helse- og omsorgstjeneste. Vi vil derfor innføre kvalitetsindikatorer for pleie – og omsorgstjenestene. Helsedirektoratet har allerede startet arbeidet med et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem. Denne regjeringen vil også styrke kompetansen i tjenestene, og vi har styrket Kompetanseløftet med 50 mill. kroner. Dette er midler som er rettet inn mot kompetanseheving i kommunene.
I tillegg vil utvikling og bruk av velferdsteknologi og nye arbeidsformer med fokus på rehabilitering og aktivitet være viktige bidrag til økt mestring og mening for personer med nevrologiske sykdommer og skader.
Jeg er glad for at representanten Bollestad vurderer at Nevroplanen har vært et viktig bidrag til synliggjøring og forbedring av feltet. Nevroplanens mål er å utvikle tjenester slik at personer med nevrologiske skader og sykdommer skal kunne leve et mest mulig aktivt, meningsfullt og selvstendig liv. Nevroplan 2015 er en del av Omsorgsplan 2015. I Meld. St. 29 (2012 – 2013) Morgendagens omsorg presenteres Omsorgsplan 2020, som skal bidra til å møte både dagens behov og morgendagens utfordringer. Brukere med nevrologiske lidelser og sykdommer er også en del av oppfølgingen av Stortingsmeldingen. Beslutning om innretning og form på tjenestene, herunder om Nevroplan 2015 skal videreføres og om den skal evalueres, vil bli vurdert i et helhetlig perspektiv for de samlede omsorgstiltakene.