Skriftleg spørsmål fra Stein Erik Lauvås (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1042 (2013-2014)
Innlevert: 27.06.2014
Sendt: 30.06.2014
Svart på: 02.07.2014 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Stein Erik Lauvås (A)

Spørsmål

Stein Erik Lauvås (A): På hvilken måte mener statsråden det bidrar til «en ærlig kommunikasjon om kommuneøkonomi» når regjeringen sender regninger til kommunene uten ekstra midler, og hva konkret vil statsråden gjøre for at norske kommuner settes i stand økonomisk til å følge opp tiltakene i Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme, herunder mentorordningen som beskrives i tiltak 17?

Grunngiving

Regjeringen la 10. juni 2014 frem handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Handlingsplanen har flere tiltak som skal følges opp av kommunen. Blant annet tiltak 17, hvor en mentorordning beskrives. Det er ikke satt av midler til å opprette eller drifte en slik mentorordning og kommunene vil derfor måtte dekke dette innenfor egne budsjetter. Flere ordførere har reagert på at det ikke er satt av midler i denne sammenheng. Heriblant Sarpsborg-ordfører Sindre Martinsen-Evje, som etterlyser midler til å gjennomføre tiltak for å forebygge og motvirke ekstremisme. I debatten om statsbudsjettet for 2014 uttalte statsråd Sanner i Stortinget at:

«Samtidig er jeg opptatt av at vi har en ærlig kommunikasjon om kommuneøkonomi.». Også i debatten om kommuneproposisjonen 2015 uttalte Sanner «Jeg er veldig opptatt av at vi skal ha en ærlig og åpen dialog om kommuneøkonomien.»

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Jeg opptatt av å ha en ærlig og åpen dialog om kommuneøkonomi. I kommuneproposisjonen for 2015 er det lagt til grunn at det reelle handlingsrommet for kommunene blir større i 2015 enn i 2014. Veksten i inntekter legger til rette for at kommunene kan videreutvikle tjenestene til sine innbyggere. Det vektlegges i Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme at forebyggende innsats er et ansvar som hviler på mange aktører. Det konkrete oppfølgingsansvaret berører flere departementer, og ett departement er ansvarlig for koordinering og oppfølging av hvert enkelt tiltak. Handlingsplanen innebærer ikke nye krav overfor kommunene, ut over det ansvar de allerede har per i dag. Handlingsplanen er ment som en hjelp til bl.a. kommuner, og gir en overordnet ramme for målrettet og strategisk innsats på feltet. Det er et mål at tiltakene i planen skal gi konkrete verktøy for de som arbeider med disse utfordringene i praksis. I handlingsplanen er det en rekke tiltak som går på å styrke kunnskapen om radikalisering og voldelig ekstremisme i relevante tjenester. Blant annet skal det utarbeides veiledningsmateriell for en rekke tjenester i førstelinjen, herunder politi, barnevern, skole, helsevesen, fritidsklubber, arbeids- og velferdsforvaltning, utlendingsforvaltning og kriminalomsorg. Målet er å styrke evnen til å oppdage og agere ved en eventuell bekymring. Det skal tilsvarende utvikles veiledningsmateriell som en hjelp til kommuner for etablering av mentorordninger rettet mot personer i risikosonen for radikalisering og voldelig ekstremisme, samt for etablering av exit-ordninger for personer som ønsker å bryte ut av voldelige, ekstreme miljøer. Disse verktøyene skal være et tilbud til kommunene. Veiledningstiltakene er ment som en bistand til blant annet kommuner. Målet er å lette arbeidet blant annet gjennom å bringe kunnskap ut til førstelinjen og ved at kommunene har steder de kan henvende seg for å få råd.