Skriftleg spørsmål fra Svein Abrahamsen (V) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:216 (2014-2015)
Innlevert: 13.11.2014
Sendt: 14.11.2014
Svart på: 19.11.2014 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Svein Abrahamsen (V)

Spørsmål

Svein Abrahamsen (V): Vil statsråden åpne for at ungdom får mulighet til å ta opp igjen fag fra grunnskolen for å forbedre karakterene sine?

Grunngiving

Venstre er, i likhet med regjeringen, opptatt av å redusere frafallet fra videregående opplæring og styrke kunnskapen elevene sitter igjen med fra hele grunnopplæringen.
Valg av utdanningsprogram i videregående opplæring er avgjørende for hvilke muligheter ungdom har til yrkes- og studieliv. Det er en kjensgjerning at for alle er ikke ungdomsskolen like enkel, og ambisjoner og evner til å nå mål om senere utdanning kan komme senere i livet. Samtidig er det i dag ingen mulighet for de som ønsker det å forbedre karakterene sine før opptak til videregående opplæring. Vi kan tenke oss å vurdere flere modeller for forbedring av karakterer som konte-/ forbedringseksamen i avgangsåret, muligheten til å ta privatisteksamen mens man går på et annet enn ønsket utdanningsprogram i videregående opplæring eller ekstra skoleår (X-Class). Uavhengig av hva slags modell som velges er vårt ønske at flere skal få muligheten til å prøve på nytt. Alle fortjener mer enn en sjanse.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Ungdom som har fullført grunnskolen, har i dag rett til inntak på ett av tre alternative utdanningsprogram som de har søkt på i videregående opplæring. Dette følger av opplæringsloven § 3-1. Retten gjelder uavhengig av karakterer, og den gjelder også for dem som ikke har bestått alle fag i grunnskolen. Fylkeskommunen bestemmer hvor mange elevplasser som skal opprettes på hvert utdanningsprogram og avgjør dermed hvor stor betydning karakterene fra grunnskolen får for inntaket. Også opplæringen i videregående skole skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte, og fylkeskommunen plikter å tilby annen opplæring dersom eleven får særlige vansker med å følge den opplæringen som er valgt.
Ungdomsretten er ikke supplert med en rett til å forbedre grunnskolevitnemålet. Jeg ser både fordeler og ulemper med en slik mulighet. En slik forbedringsordning vil for eksempel kunne medføre at elever med forbedrede karakterer kommer inn på ønsket utdanningsprogram på bekostning av dem som kommer direkte fra grunnskolen. Dette vil igjen kunne medføre at enda flere ser seg nødt til å ta opp fag fra grunnskolen.
Selv om det ikke er mulig å forbedre gunnskolevitnemålet som privatist, kan elever som mener at de trenger det, søke om et ekstra år med grunnskoleopplæring. Elevene har imidlertid ikke rett til et slikt ekstra år i dag. Det er kommunen eleven bor i som behandler en slik søknad (med unntak for elever i private skoler uten rett til statsstøtte og de elevene fylkeskommunen har ansvaret for). Vurdering og vedtak om et år ekstra må da gjøres før eleven har fått vitnemål fra grunnskolen.
Jeg mener vi må jobbe systematisk for å bedre gjennomføringen i videregående opplæring og for å sikre alle elever god opplæring gjennom hele skoleløpet. Regjeringen har allerede igangsatt en rekke tiltak som ledd i dette arbeidet. Gjennom strategien Lærerløftet ønsker regjeringen en ny satsing på kunnskapsskolen. I Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring som ble satt i gang høsten 2014, er målgruppen både elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående opplæring, og ungdom mellom 15 og 21 år som står utenfor opplæring og arbeid. Programmet skal inneholde både nasjonale, regionale og lokale tiltak, og hensikten er å identifisere tiltak som har effekt ved hjelp av systematisk utprøving og forskning for å sette dem best mulig i stand til å gjennomføre videregående opplæring. Overgangen fra grunnskolen er ett av flere områder som vil bli viet særlig oppmerksomhet.
Det er viktig å styrke den muligheten den enkelte eleven har til å gjennomføre videregående opplæring. Jeg mener dette best kan gjøres ved å sørge for at elevene får god, tilpasset opplæring både i grunnskolen og i videregående skole. Jeg mener det vil kunne ha uheldige sider om elever som har rett til videregående opplæring, heller vil velge å forbedre karakterer fra allerede avsluttet grunnskoleopplæring. Jeg vil derfor ikke foreslå en slik endring av regelverket.