Skriftleg spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:428 (2014-2015)
Innlevert: 05.01.2015
Sendt: 06.01.2015
Svart på: 13.01.2015 av utenriksminister Børge Brende

Christian Tybring-Gjedde (FrP)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): I artikkelen "Bensin på bålet", publisert i magasinet Minerva 12.12.14, kommer det frem at Norsk Folkehjelp har gående en kampanje kalt "Vi skal tilbake". Målet er å skape bevissthet om "palestinernes rett til å vende tilbake". En slik kampanje bryter med Norads uttalte mål for norsk bistand i Palestina som er "fred og forsoning".
Hva mener utenriksministeren om en slik kampanje, og mener utenriksministeren at norske bistandspenger skal bidra til finansieringen av denne formen for "krigsretorikk"?

Grunngiving

Artikkelen problematiserer Norsk Folkehjelps prosjekt "Vi skal tilbake" hvor det uttalte målet er å skape bevissthet om "palestinernes rett til å vende tilbake". Arbeidet finner sted i konfliktområdene i Gaza og på Vestbredden.
Journalist Lars Akerhaug forklarer godt hvorfor Norsk Folkehjelps engasjement på dette området kan sees som klart kontraproduktivt i forhold til hva Norad skriver om prioriteringene for norsk bistand i Palestina, der et av hovedmålene er "fred og forsoning."
Ifølge Akerhaug har

""Retten til å vende tilbake" tradisjonelt vært en fanesak for radikale palestinske grupper, som har vært motstandere eller skeptiske til fredsforhandlinger med staten Israel. Særlig har palestinske venstregrupper som PFLP og DFLP vektlagt denne "retten", men også Hamas og radikale fløyer i Fatah har brukt dette som et argument mot å inngå en tostatsløsning og et kompromiss med Israel."

Når man kan lese:

"Retten til å vende tilbake er hellig. Den er ikke åpen for forhandlinger eller kompromiss."

i et arabiskspråklig magasin publisert som en del av Norsk Folkehjelps kampanje vil det være klart for mange at retorikken neppe er egnet til å skape hverken økt forståelse, eller fred og forsoning.

Børge Brende (H)

Svar

Børge Brende: I dialogen med israelerne og palestinerne oppfordrer Norge partene til å følge opp sine forpliktelser og opptre på en måte som skaper tillit. Gjensidig respekt og anerkjennelse er en forutsetning, og dette må vises gjennom ord og handling. Grunnleggende for norsk politikk er en palestinsk statsdannelse som ledd i en to-statsløsning og anerkjennelse av Israel innenfor grensene som eksisterte før 4. juni 1967.
Gjennom en samarbeidsavtale med Norad mottar Norsk Folkehjelp støtte til sitt arbeid i Palestina. I alt tolv lokale partnere mottar støtte fra Norsk Folkehjelp gjennom denne avtalen, inkludert Al-Tawasol Forum Society, som står bak prosjektet «Vi skal tilbake». Norsk Folkehjelps avtale med Norad støttes over Kap. 160.70 Sivilt samfunn, hvor målet er å bidra til overordnede mål for norsk utviklingspolitikk, herunder demokrati og ytringsfrihet.
Norge legger til grunn at spørsmålet om palestinske flyktningers rett til retur skal behandles som et sluttstatus-spørsmål i forhandlinger mellom Israel og palestinerne. Dette går fram av Oslo-avtalen, som igjen reflekterer FNs sikkerhetsrådsresolusjon 242 (1967). I denne understrekes nødvendigheten av å finne en rettferdig løsning på spørsmålet om palestinske flyktninger. I og med at flyktningenes situasjon fortsatt er uavklart, er det en viktig del av det offentlige ordskiftet i Palestina, der mange organisasjoner er involvert.
Utenriksdepartementet har vært i kontakt med Norsk Folkehjelp, og organisasjonen har opplyst at det konkrete magasinet som det henvises til i Minerva-artikkelen ikke er en del av prosjektet som Norsk Folkehjelp støtter. Det finansieres således ikke med norske bistandsmidler. Norads samarbeidsavtale med Norsk Folkehjelp, hvor støtten til Al-Tawasol Forum Society inngår, utløper i 2015. Samarbeidsavtalen skal da reforhandles, og departementet vil ha tett dialog med Norad om tematisk innretning i en videre fase.