Svar
Ketil Solvik-Olsen: Som kjent sendte jeg allerede 15. januar 2014 et brev til EUs daværende transportkommissær, Siim Kallas, der jeg tok opp konkrete utfordringer europeisk luftfart står overfor, som følge av økt globalisering. Blant disse er arbeidstakernes rettigheter og urettferdig konkurranse mellom flyselskapene, som skyldes manglende regelverksharmonisering, i tillegg til sen eller ulik håndheving. Dette brevet har jeg også sendt til den nye transportkommissæren, Violeta Bulc. Det har videre vært avholdt møter mellom mitt embetsverk og den danske ministerens embetsverk om dette saksområdet. Endelig har Norge hatt innlegg om de samme problemstillingene i den mest relevante komiteen der EUs medlemsland møtes under ledelse av EU-kommisjonen. Realiteten er med andre ord at jeg, allerede før det danske initiativet, har bedt EU-kommisjonen og medlemslandene bruke ressurser på å danne seg et bilde av hvilke utfordringer vi står overfor, som står i forhold til sakens viktighet. Jeg tror dette har medvirket til at EU-kommisjonen innser at dette er viktige problemstillinger, men at den er avhengig av hjelp fra alle medlemslandene for å kunne avgjøre hva som bør og kan gjøres. Et viktig bidrag er rapporten Atypical Employment in Aviation, utarbeidet og nylig presentert av Universitetet i Gent. Norge er blant landene som er omfattet av undersøkelsen. Den inneholder et omfattende faktamateriale og mange vurderinger og anbefalinger, som fortjener å bli tatt på alvor.
Det vil føre for langt å gå inn i de enkelte forslagene i rapporten den danske ministeren har lagt frem. De anbefalingene som er kort gjengitt på s. 7 i den engelske versjonen fra mars 2015, er varianter over de samme temaene som jeg har tatt opp i brevet til transportkommissærene. Det er behov for:
1.å sikre omforente tolkninger av sentrale rettslige begreper,
2.å støtte EU-kommisjonens oppfordring til flysikkerhetsbyrået EASA om at sistnevnte skal vurdere eventuelle sikkerhetsmessige utfordringer som de nye forretningsmodellene skaper,
3.å sikre klare regler om hvilket medlemsland EØS-borgere har trygderettigheter i, og
4.å påse at alle medlemsland fører effektivt tilsyn med sine egne arbeidsmiljøregler på alle luftfartøy som er underlagt landets lovgivning.
Utfordringen nå vil være å arbeide seg frem til problemforståelser som et tilstrekkelig antall medlemsland er enige i, slik at EU evner å foreta seg noe konkret. Vi skal være klar over at flere medlemsland har et konkurransemessig fortrinn i historisk lave kostnader, og ikke nødvendigvis har noen rasjonell grunn til å støtte lovgivning som gjør at de ikke kan høste gevinstene av dette. Andre igjen er prinsipielt liberalt innstilt. Resultater oppnås dermed ikke bare ved å støtte den danske rapporten, men ved å arbeide videre med de viktigste og mest lovende ideene på en måte som har mulighet for å oppnå flertall. Jeg støtter tanken om at luftfarten er spesiell, med sine raske forflytninger av materiell og personell, og at dette kan tilsi særlige regler – typisk om ansettelse. Min helt foreløpige vurdering er at regulære forbud mot bruk av visse ansettelsesformer vil være svært krevende å få igjennom dersom de ikke kan gis en sikkerhetsmessig begrunnelse. Det skyldes at de strider mot det fundamentale prinsippet om avtalefrihet som har dype røtter. Dersom sikkerhetsmessige konsekvenser kan dokumenteres (se pkt. 2 ovenfor), er saken en helt annen. Noen avtale- eller selskapskonstruksjoner har preg av rene omgåelser av eksisterende regler. Det er mitt inntrykk at de fleste land har rettsprinsipper som gjør det mulig å skjære gjennom formalitetene og forholde seg direkte til realitetene i slike saker. Dette handler mer om håndhevelse, erkjennelse av hvor skadelig manglende håndhevelse er, informasjonsutveksling mellom land, og de prosessuelle rettighetene private parter har, enn om behov for nye regler. Som det fremgår ovenfor, er ikke mitt arbeid overfor EU og medlemslandene knyttet til fremleggelsen av vår egen rapport, som skal foreligge i løpet av våren. I stedet handler det om et kontinuerlig kartleggings- og analysearbeid i embetsverket som setter oss i stand til å ha et oppdatert syn på ny informasjon, nye praksiser og nye argumenter fra andre land og interessegrupper.