Svar
Bent Høie: Jeg er glad for at representanten Toppe understreker at det er et tverrpolitisk ønske om å tilby en subsidiert abonnementsordning som flest mulig kan delta i. Jeg har signalisert i den nye Folkehelsemeldingen, Meld. St.19 (2014-2015) ”Mestring og muligheter”, at det er behov for å se skolefruktordningen og ressursene som brukes til den i en større sammenheng, dette for å støtte opp om skolenes arbeid med skolemåltidet. Jeg viser i meldingen til at det er behov for å utrede muligheter for samarbeid mellom det offentlige, frivillige og næringsliv i ulike former for måltidspartnerskap.
Skolefrukt
Skolefrukt ble gradvis innført fra 1996 som en foreldrebetalt ordning der foreldrene betalte for at barna skulle få en frukt/grønnsak i løpet av skoledagen. Dette blir subsidiert over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett. Fra høsten 2007 ble det innført en gratisordning, der skoleeiere gjennom opplæringsloven fikk plikt til å tilby alle elever på skoler med ungdomstrinn (skoler med trinn 1-10, og skoler med trinn 8 – 10) en gratis frukt/grønnsak hver dag. Kommunene og private skoler fikk ved oppstart øremerkede midler til dette formålet. Midlene ble senere lagt inn i rammebudsjettet til kommunene. Fra høsten 2014 ble det ikke lenger lovpålagt å tilby gratis frukt. Samtidig ble tilbud om subsidiert, foreldrebetalt skolefrukt til alle elever i grunnskolen gjeninnført. Midlene til ordningen er på Helse- og omsorgsdepartementets budsjett.
Abonnementsordningen
Deltakelsen i abonnementsordningen Skolefrukt har endret seg over tid og varierer mye fra fylke til fylke og type skole. Deltakelse regnes her som andel elever som abonnerer på skolefrukt. De tallene som her presenteres er basert på datasystemet utviklet av Opplysningskontoret for frukt og grønnsaker (OFG) på oppdrag for Helsedirektoratet.
Abonnementsordningen virker slik at skolen først må melde seg på skolefruktordningen, for så å etablere et system for å motta, lagre og distribuere frukt til hver enkelt elev. Når dette er på plass, kan foreldrene melde inn sine barn via et internettbasert system (skolefruktsys.no).
Det tok lang tid å gjøre skolefruktordningen landsdekkende. Prøveprosjekter startet opp i 1996, og ordningen var landsdekkende først i 2004. Høsten 2006 var total elevdeltakelse på 13 %. Dette gjaldt hele grunnskolen. Høsten 2013 hadde abonnementsordningen en oppslutning på 17 % av elevene i skoler med trinn 1.-7.
Status abonnementsordning
Abonnementsordningen Skolefrukt ble fra høsten 2014 utvidet til å omfatte skoler med ungdomstrinn, etter at gratisordningen for skoler med ungdomstrinn ble avsluttet. Det er arbeidet systematisk for å få flere abonnenter. Vi ser imidlertid at det tar tid før skoler og elever melder seg til denne ordningen. Per dags dato er oppslutningen om abonnementsordningen 11 % av alle elever i grunnskolen; rene barneskoler (1.-7. trinn) 14 %, rene ungdomsskoler (8.-10. trinn) 4 %, og kombinerte skoler (1.-10. trinn) 9 %.
Det er 37 % av alle skolene som nå deltar i ordningen; av rene barneskoler (1.-7. trinn) deltar 48 %, av rene ungdomsskoler (8.-10. trinn) deltar 15 %, og andelen kombinerte skoler (1.-10. trinn) 27 %.
Fylkesvise forskjeller våren 2015
•Data for elevdeltakelsen totalt sett, uavhengig av skoletype, viser at Østfold, Troms og Nord- Trøndelag har lavest deltakelse på ca. 5 %, mens Buskerud og Finnmark har høyest andel med 16-17 % deltakelse.
•På rene barneskoler (1.-7. trinn) varierer deltakelsen fra 5 % til 25 %, Østfold og Vest-Agder har lavest deltakelse og Nordland, Buskerud og Finnmark høyest.
•Lavest deltakelse er det på rene ungdomsskoler (8.-10. trinn) hvor mange fylker ligger nede på 1-3 % deltakelse (Akershus, Buskerud, Hordaland, Møre og Romsdal, Oppland, Sør-Trøndelag Telemark, Vest-Agder og Østfold). Finnmark, Aust-Agder og Vest-Agder skiller seg ut med høy deltakelse (13-17 %).
Gratis skolefrukt
Gratisordningen omfattet om lag 45 % av elevmassen i grunnskolen. Det var ca. 95 % av skolene som var lovpålagt å tilby frukt, som deltok i ordningen. De fleste av disse skolene brukte OFG sitt system for distribusjon. En del skoler administrerte imidlertid sin ordning utenfor dette systemet, omfanget av dette foreligger det ikke data for. Ifølge tilgjengelig statistikk fra OFG var det 37 % av total elevmasse i grunnskolen som fikk frukt i 2013, både foreldrebetalt og gratisordning er inkludert i dette tallet. Om lag 60 % av elevene på skoler med ungdomstrinn fikk frukt gjennom gratisordningen registrert i OFGs system. Tallet 37 % er imidlertid for lavt pga. nevnte forhold mht. statistikk.
Før gratisordningen trådte i kraft, deltok ca. 13 % av total elevmasse i grunnskolen i abonnementsordningen. I perioden med tilbud om gratis frukt fikk i overkant av 37 % av total elevmasse i grunnskolen tilbud om skolefrukt, dette gjelder summen av gratis frukt og abonnement. Dette viser kun til det som er registrert i OFGs skolefruktsystem og som nevnt over er den reelle %-andelen nok noe høyere. Etter 2014 er deltakelsen i abonnementsordningen på ca. 11 % av total elevmasse i grunnskolen.
Jeg vil understreke at jeg er opptatt av skolemåltidet og at elevenespiser frukt og grønt. . Skolemåltidet har en viktig sosial funksjon og er av betydning for både helse, trivsel og læring. Helsedirektoratet gir anbefalinger for skolemåltidet som bygger på at elevene har med matpakke og at det tilbys melk og frukt eller grønt og minst 20 minutters spisetid. Anbefalingene er forankret i Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Flere skoler og kommuner har satt i gang ulike måltidsordninger med ulike former for finansiering. Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal samle og formidle gode eksempler.
Jeg ønsker å revitalisere arbeidet med skolemåltidet. I dette arbeidet vil jeg se på hvordan skolefruktordningen best kan videreutvikles, samtidig som midlene til ordningen skal ses i sammenheng med andre ressurser på matområdet som brukes inn mot skolen, for å få best mulig effekt av midler og tiltak.