Svar
Thorhild Widvey: Etter pengespilloven § 3(4) kan Kongen bestemme at Norsk Tipping kan ta på seg oppdrag for andre foreninger som har tillatelse til å drive lotteri. Med denne bakgrunn har Norsk Tipping hatt operatøransvaret for spillet Extra siden spillet ble opprettet i 1996. Driften av spillet er altså en tilleggsoppgave for Norsk Tipping og ExtraStiftelsen kan derfor ikke sammenlignes med de lovfestede formålene som mottar Norsk Tippings overskudd. Norsk Tipping fører separat regnskap for spillet Extra og overskuddet fra dette spillet trekkes ut av resultatet før Norsk Tippings ordinære overskudd fordeles til idrett, kultur og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner over tippenøkkelen. ExtraStiftelsen betaler ingen ”markedsavgift”. Jeg antar representanten Raja viser til operatørgodtgjørelsen som stiftelsen betaler etter en samarbeidsavtale om driften av spillet Extra som ExtraStiftelsen selv har inngått med Norsk Tipping, og som er godkjent av Kulturdepartementet. Denne godtgjørelsen skal i hovedsak dekke ExtraStiftelsens bruk av Norsk Tippings etablerte markedsapparat, som tilgang til Norsk Tippings etablerte kommisjonærnettverk, eksisterende kundegrunnlag, merkevare, salgskanaler og etablerte relasjoner bl.a. til NRK. Markedsapparatet har betydelig verdi, og det vil være rimelig at ExtraStiftelsen dekker en forholdsmessig andel av kostnadene knyttet til etablering og vedlikehold av et slikt apparat. Operatørgodtgjørelsen har vært en del av samarbeidet mellom ExtraStiftelsen og Norsk Tipping siden spillet Extras oppstart i 1996. Samarbeidsavtalen har siden den tid vært fornyet flere ganger, og har dermed også blitt godkjent av Kulturdepartementet gjentatte ganger gjennom årene. Dagens avtale er fra 2010. Godtgjørelsen ble i den opprinnelige samarbeidsavtalen mellom partene omtalt under avsnittet om driftskostnader, og det ble beregnet en progressiv provisjon til Norsk Tipping, avhengig av spillet Extras bruttoomsetning. Dette slo imidlertid uheldig ut for ExtraStiftelsen når spillets omsetning økte. Fra 2005 ble beregningen av operatørgodtgjørelsen gjort om, og har siden da utgjort 27,5 % av driftsresultatet etter fradrag av kostnader. Det medfører imidlertid ikke riktighet, som representanten Raja fremstiller det, at helse er det eneste formålet som må betale ”for adgang til det norske spillmarkedet”. Andre private lotterier, som f.eks. Pantelotteriet, har egne operatører som de har avtaler om kostnadsfordeling med, slik ExtraStiftelsen har med Norsk Tipping. Når det gjelder formålene som mottar Norsk Tippings overskudd over tippenøkkelen, vil også disse indirekte bidra til å dekke kostnader ved etablering og vedlikehold av Norsk Tippings markedsapparat. I motsetning til ExtraStiftelsen, som i dag bruker Norsk Tippings tjenester gjennom en avtale, mottar disse formålene midler direkte fra Norsk Tippings ordinære overskudd. Kostnader knyttet til etablering og vedlikehold av Norsk Tippings markedsapparat vil for disse formålene ikke synliggjøres i form av en konkret prosentandel, slik det er nedfelt i Norsk Tippings avtale med ExtraStiftelsen, men vil inngå som del av kostnader i Norsk Tippings ordinære regnskap, og trekkes fra før selskapets ordinære overskudd beregnes. Representanten Raja viser til et vedtak i Stortinget fra 20. juni 1997. Departementets forståelse av dette vedtaket er at departementet ikke skal detaljstyre hvilke organisasjoner som ExtraStiftelsen kan tildele midler fra spillet. Bakgrunnen for denne forståelsen er at forslagsstiller Anita Apelthun Sæle (KrF) i sin begrunnelse av forslaget refererte til at departementet hadde kommet med ”ei rekkje nye og etter mi meining urimelege vilkår med dei konsekvensane at departementet reduserer stiftelsen til innstillande part når det gjeld kven som skal få midlar frå spelet” (min understreking). På denne bakgrunn fattet Stortinget vedtak om at ”Stortinget forutsetter at Regjeringa ved økning av konsesjonsrammene for TV-spillet Extra fra 1. juli legger til grunn at Stiftelsen Helse og Rehabilitering selv forvalter overskuddet av spillet i tråd med konsesjonsvilkårene”. Det er departementets vurdering at Stortinget ved dette vedtaket ikke tok stilling til avtaleforhold mellom ExtraStiftelsen og Norsk Tipping om kompensasjon for ExtraStiftelsens bruk av Norsk Tippings tjenester og markedsapparat, eller kompensasjon for at spillet Extra opptar en plass i Norsk Tippings portefølje. Stortinget tar således heller ikke stilling til hva som utgjør overskuddet fra spillet Extra, men gir føringer for beslutninger om hvem som skal kunne få midler. Så langt jeg har kunnet bringe på det rene, har Stortinget heller ikke senere tatt stilling til dette forholdet. ExtraStiftelsen forvalter i dag overskuddet fra spillet, og det er stiftelsen selv som viderefordeler dette til sine godkjente prosjekter. Slik jeg ser det, er dette i tråd med Stortingets vedtak fra 1997. Representanten stiller spørsmål ved om det føres kontroll over bruken av inntektene fra operatørgodtgjørelsen. Lotteritilsynet fører tilsyn med pengespill og lotterier. Etter lotteriloven § 4 er Lotteritilsynets oppgaver knyttet til tilsyn av private lotterier som følger: ” Lotteritilsynet gir tillatelse og godkjenning etter bestemmelsene i denne lov, og skal føre kontroll med at bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne loven blir overholdt.” Lotteritilsynet har imidlertid ikke tilsynsansvar for forretningsavtaler inngått av private parter og dermed heller ikke for avtalen mellom ExtraStiftelsen og Norsk Tipping om operatørgodtgjørelse.
Avslutningsvis vil jeg peke på at ExtraStiftelsen i lang tid har hatt særvilkår som privat lotteri på det norske markedet. Da lotteriet ble opprettet fikk det vesentlig bedre vilkår enn andre private lotterier. Dette ble også ExtraStiftelsen (den gang representert ved en prosjektgruppe for lotteriet) gjort oppmerksom på i brev fra daværende justisminister i forbindelse med at det i 1993 ble gitt forhåndssamtykke til etablering av lotteriet. Under den gjeldende tillatelsen, som ExtraStiftelsen fikk under regjeringen Stoltenberg, har lotteriet hatt unntak fra regelverket og ti ganger høyere omsetningsgrense enn andre private lotterier. Departementet fikk i 2014 klar beskjed fra ESA at forskjellsbehandling på det private lotterimarkedet ikke kan aksepteres. Jeg har derfor jobbet for å finne en annen løsning for ExtraStiftelsen.
Jeg har nå sendt på høring et lovforslag om at ExtraStiftelsen skal få en fast andel på 6,4 % av Norsk Tippings totale overskudd fra 2016. Andelen vil utgjøre omtrent det samme beløp som ExtraStiftelsen har hatt fra spillet Extra de senere årene. Spillet Extra overføres samtidig til Norsk Tippings ordinære portefølje. En slik ordning vil gi ExtraStiftelsen flere økonomiske fordeler ved at de ikke lenger være avhengige av inntektene til kun ett spill, og at de vil kunne få en inntektsøkning ved en eventuell økning i Norsk Tippings overskudd i framtiden. Ordningen vil også styrke enerettsmodellen ved at de største lotteriene samles innenfor Norsk Tippings ordinære portefølje, og vil medføre at ingen formål får vesentlig mindre enn i dag. Etter sommeren, når høringen er avsluttet, vil regjeringen oversende en lovproposisjon til Stortinget på vanlig vis. Saken vil bli grundig opplyst, med departementets vurderinger av operatørgodtgjørelsens betydning for størrelsen på ExtraStiftelsens andel og en gjennomgang av høringsinstansenes vurdering av saken. Det vil være Stortinget som til slutt fastsetter den endelige størrelsen på ExtraStiftelsens framtidige andel av Norsk Tippings overskudd.