Dokument nr. 15:247 (2015-2016) Innlevert: 20.11.2015 Sendt: 23.11.2015 Svart på: 27.11.2015 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen
Jenny Klinge (Sp): Sjef for Politiets tryggingsteneste (PST), Benedicte Bjørnland, legg til grunn at det kan koma personar gjennom asylinstituttet som har hatt tilknyting til ulike terrororganisasjonar, jf. intervju med NRK publisert 16. november. Frontex har tidlegare meldt om ein marknad for sal av falske syriske pass, særleg i Tyrkia. Kan statsråden stadfesta at personar som søkjer om asyl i Noreg og som har delteke og/eller har/har hatt tilknyting til terrororganisasjonar vil få avslag på søknaden om asyl i Noreg?
Anders Anundsen: Enhver som anfører å være flyktning har rett til å søke beskyttelse (asyl) og få søknaden behandlet. For å ha rett til asyl må utlendingen fylle vilkårene for å anses som flyktning, jf. utlendingsloven § 28 og flyktningkonvensjonen. Ikke alle som i utgangspunktet fyller vilkårene i flyktningdefinisjonen, har rett til asyl. Flyktningkonvensjonen og utlendingsloven har bl.a. regler om utelukkelse (eksklusjon) fra flyktningstatus. Eksklusjon innebærer at man er utelukket fra flyktningstatus fordi man regnes som uverdig for internasjonalt vern. Som utgangspunkt vil utlendingar som har deltatt i/hatt tilknytning til terrororganisasjoner bli utelukket frå flyktningstatus og således ikke få asyl. Utlendingen kan imidlertid være vernet mot retur, selv om vilkårene for utelukkelse er oppfylt, jf. utlendingsloven § 73 andre ledd, Torturkonvensjonen artikkel 3 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 3. Jeg legger til grunn at utlendingsmyndighetene vurderer eksklusjon i sin behandling av utlendingssaker der dette er aktuelt. I utlendingsloven kapittel 14 og utlendingsforskriften kapittel 19A er det gitt særskilte regler for saker etter utlendingsloven som berører grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Videre har departementet gitt generelle instrukser til Utlendingsdirektoratet (UDI), Politiets sikkerhetstjeneste og Utlendingsnemnda (UNE) om behandling av slike saker. Der framgår det bl.a. at UDI og UNE i alle enkeltsaker etter utlendingsloven skal vurdere om det foreligger opplysninger som tilsier at en sak berører de nevnte hensyn. Tilknyting til terrornettverk og terrorvirksomhet er en av indikatorene på at en sak kan berøre grunnleggende nasjonale interesser.Av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn kan det treffes vedtak eller beslutning om å nekte en oppholdstillatelse eller rettighet som ellers kunne blitt gitt, jf. utlendingsloven § 126. Tilsvarende kan det settes begrensninger eller vilkår. En utlending kan imidlertid på bakgrunn av de nevnte hensyn ikke nektes flyktningstatus etter flyktningkonvensjonen eller vern mot utsendelse etter EMK, da dette ville vere i strid med våre internasjonale forpliktelser. Det kan likevel legges vekt på grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn i vurderingen av om personer som ikke fyller vilkårene for beskyttelse likevel skal innvilges oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, og i vurderingen av oppholdstillatelsens innhold. Videre kan det i saker der en utlending fyller vilkårene for beskyttelse treffes vedtak om utvisning av hensyn til grunnleggende nasjonale interesser (selv om utvisningsvedtaket ikke kan settes i verk så lenge utlendingen er vernet mot utsendelse). Jeg legger til grunn at søknader om asyl i Norge, herunder søknader fra personer som har deltatt i/hatt tilknyting til terrororganisasjoner, behandles iht. gjeldende regelverk og rutiner.