Skriftleg spørsmål fra Abid Raja (V) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:466 (2015-2016)
Innlevert: 21.01.2016
Sendt: 21.01.2016
Svart på: 27.01.2016 av justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

Abid Raja (V)

Spørsmål

Abid Raja (V): Hvordan vil justisministeren sikre åpenhet om prosessen og kriteriene som ligger til grunn for utnevnelse av ny Høyesterettsjustitiarius, og unngå politisering av dette svært viktige embetet?

Grunngiving

Flere medier har de seneste ukene skrevet om regjeringens arbeid med å utnevne en ny Høyesterettsjustitiarius. Det har i flere debattartikler, blant annet av Anine Kierulf og Eirik Holmøyvik i Aftenposten 20. januar, blitt fremsatt kraftige advarsler mot å politisere prosessen med utnevnelse av ny justitiarius, samtidig som det etterlyses større åpenhet om prosessen og kriteriene som vil ligge til grunn for utnevnelsen. Som Kierulf og Holmøyvik påpeker i sin kronikk, kan den manglende åpenheten i seg selv åpne for mistanke om at det ligger politiske motiver til grunn for utnevnelsen.

Anders Anundsen (FrP)

Svar

Anders Anundsen: Regjeringen har hatt et ønske om en så åpen prosess som mulig for utnevnelsen av ny justitiarius i Høyesterett. Prosessen har derfor også så langt - etter mine undersøkelser om tidligere utnevnelser - vært mer åpen i dag enn noen gang tidligere.
Utnevnelsen av justitiarius er ikke nærmere regulert i domstolloven og har tidligere vært gjort på en uformell måte. Det er i forarbeidene (Ot.prp. nr. 44 (2000-2001)) lagt til grunn at regjeringen bør «stå noe friere enn i forhold til andre dommerutnevnelser», og at det er vanlig at Stortinget konsulteres. Det er også lagt opp til at Høyesterett kan uttale seg, dersom Høyesterett selv ønsker det.
På denne bakgrunn har jeg i forbindelse med utnevnelsen lagt opp til en ryddig prosess med notoritet, som ligner mer på en vanlig rekrutteringsprosess enn tidligere. Jeg oppnevnte derfor tre rådgivere som skulle utarbeide en vurdering av de ulike kandidatene basert på et konkret rammeverk. Deres vurdering er gitt videre til meg. Rådgiverne har gjennomført intervjuer og annet arbeid i naturlig sammenheng med dette. De fikk i mandat å utarbeide en:

«skriftlig vurdering av kandidatenes formelle og reelle kompetanse, med fokus på faglig dyktighet, kandidatenes lederegenskaper samt deres syn på Høyesteretts rettspolitiske rolle. Kandidatene skal ikke rangeres».

I en pressemelding 6. oktober i fjor opplyste jeg om oppnevningen av rådgiverne. Mandatet er – i motsetning til hva som ble hevdet i Kierulfs og Holmøyviks kronikk i Aftenposten 20. januar 2016 - også offentlig. Det ble utarbeidet en offentlig søkerliste. Rådgiverne har redegjort for hvordan de har arbeidet i et offentlig oversendelsesbrev. Rådgiverne innhentet generelle uttalelser fra sittende justitiarius, Riksadvokaten, Advokatforeningen og Domstoladministrasjonen som også er offentlige. Mediene har fått innsyn i alle disse dokumentene. Videre har jeg i full åpenhet informert om at jeg vil konferere med sittende justitiarius og Stortingets presidentskap. Det gir både den dømmende og den lovgivende og bevilgende statsmakt mulighet til å gi innspill i prosessen, og er i tråd med det som er nevnt i forarbeidene.
På denne bakgrunn kan jeg ikke si meg enig i den senere tids kritikk om at det har vært en lukket prosess. I motsetning til hvordan dette har vært gjort tidligere, har offentligheten fått innsyn i alle milepælene i prosessen, og hvem regjeringen vil konferere med.
Et annet tema som har vært debattert, er offentliggjøring av rådgivernes vurdering. Dette er en tilsettingssak, og rådgivernes vurdering inneholder en gjennomgang av den enkelte kandidat, informasjon fra søkernes referanser og vurderinger av hver enkelt søker. Her kommer de generelle hensyn for å unnta slike vurderinger etter offentleglova § 25 første ledd inn med full styrke, herunder søkernes forventninger om fortrolighet og alminnelige personvernhensyn.
Vi har også vurdert meroffentlighet. Rapporten inneholder vurderinger av en slik karakter at det er nødvendig å nekte innsyn. Dette er i tråd med hvordan søknader, intervju og vurderinger av søkerne til andre ledende stillinger i det offentlige, herunder andre dommerutnevnelser, behandles. Meroffentlighet her vil være ødeleggende for fremtidige rekrutteringsprosesser.
Jeg mener prosessen knyttet til utnevnelse av ny Høyesterettsjustitiarius har vært meget god og langt mer formell enn tidligere. Vi har sikret notoritet og formalisert konsultasjonene mer enn tidligere. Det har vært en åpen prosess hvor mediene har hatt nødvendig innsyn.
Det vil imidlertid ikke kunne være aktuelt å forvente at media og offentligheten skal kunne få innsyn i de konkrete vurderingene av enkeltpersoners egnethet og uegnethet, styrker og svakheter, referansenes meninger og rådgivningsgruppens syn på de ulike kandidatene til en bestemt stilling. Det handler ikke om politisering, men om ansvarlig prosess som tar hensyn til personvernet.