Skriftleg spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:759 (2015-2016)
Innlevert: 15.03.2016
Sendt: 16.03.2016
Svart på: 01.04.2016 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å hindre at folk som er ettersøkt for grov kriminalitet kan motta penger fra Nav, og hvor raskt kan dette "hullet" i lovverket bli tettet?

Grunngiving

Det har nylig blitt avdekket av Dagbladet at personer som er siktet for grov kriminalitet i Norge, kan unndra seg norsk rettsforfølging og samtidig motta penger fra Nav.

Dagbladet skriver, søndag 13. mars d.å.:

"I mars 2014 ble en 58 år gammel norsksyrisk mann fra Oslo tiltalt for seksuell omgang med et barn han hadde omsorg for. Da rettssaken skulle opp i Oslo tingrett i juni samme år, hadde han stukket fra landet. Politiet mener han nå lever godt på norske skattebetaleres penger på rømmen i Syria.
Mannen var nemlig uføretrygdet i Norge og hadde rett til støtte fra NAV. Rundt 15 000 kroner tikker månedlig inn på hans konto i en ikke-statlig bank i Syria."

Det som gjør problemstillingen aktuell er at mens politiet har anledning til å stenge konti, så har man i dag ikke anledning til å stoppe utbetalinger fra Nav. En rømling kan dermed få utbetalinger fra Nav til konti som norsk politi ikke får stengt. Statsråden har vært rask med å ta tak i problemstillingen og det er viktig at dette "hullet" i lovverket blir tettet.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Representanten Wiborg referer til en sak som er omtalt i media og som gjelder en norsksyrisk mann som mottar uføretrygd fra folketrygden. Han er ettersøkt av politiet for straffbare forhold, men han skal nå oppholde seg i Syria. Politiet har etter det opplyste fått rettens kjennelse til å fryse bankkontoene hans i Norge. Mannen har imidlertid i ettertid fått opprettet en konto i Syria, hvor han får utbetalt uføretrygden sin.
Etter mitt syn gir det lite mening at personer som er siktet for straffbare forhold skal kunne være på flukt i utlandet med finansiering fra folketrygden. Jeg mener derfor at utbetalingene i slike tilfeller bør kunne stanses.
Arbeids- og velferdsetaten har ikke oversikt over hvilke personer som er på flukt fra norsk politi til enhver tid, og kan vanskelig ha oppgaven med å passe på at slike tilfeller ikke finner sted. Arbeids- og velferdsdirektoratet har imidlertid, med hjemmel i arbeids- og velferdsforvaltningsloven § 7 fjerde ledd, fattet vedtak av 11. februar 2009 om dispensasjon fra Arbeids- og velferdsetatens taushetsplikt. Dette vedtaket innebærer at Arbeids- og velferdsetaten kan utgi opplysninger til politiet i enkeltsaker, når disse opplysningene er nødvendige for at politiet skal kunne løse pålagte offentlige oppgaver. Politiet har således hjemmel til å be Arbeids- og velferdsetaten om opplysninger om personer som er ettersøkte, for å avdekke om de mottar trygdeytelser.
Videre har politiet en hjemmel i straffeprosessloven, som gir adgang til å fryse bankkontoer. Jeg har vært i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet, som opplyser at denne bestemmelsen, straffeprosessloven § 220, blant annet omhandler personer som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 2 år og som ved flukt unndrar seg straffeforfølgning. I disse tilfellene kan politiet få rettens samtykke til å sette mistenktes formue under forvaltning.
Hvorvidt politiet med denne hjemmelen kan stanse løpende trygdeytelser, er ikke avklart juridisk. Spørsmålet i saken bør ifølge Justis- og beredskapsdepartementet først prøves av domstolene. Hvis domstolene kommer til at gjeldende regelverk ikke gir grunnlag for å stanse utbetalingene, vil regjeringen vurdere lovendringer så snart som mulig.