Svar
Bent Høie: Jeg viser til mitt svar av 13. april 2016 på spørsmål til skriftlig besvarelse nr 865 – hvor mange flere ansatte ble det i den sentrale helseforvaltningen fra regjeringsskiftet høsten 2013 til mars 2016. Jeg har her redegjort for årsverkstallene og for årsakene til økningen i årsverk i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet. Hovedårsaken til økningen er ikke tradisjonelt byråkrati og administrasjon, men blant annet knyttet til nødvendig styrkning innenfor e-helse og IKT. En helhetlig helse- og omsorgstjeneste krever en effektiv informasjonsutveksling rundt pasienten. Direktoratet for e-helse er etablert for å styrke den nasjonale styringen av IKT-området og ivareta en profesjonalisert utvikling og forvaltning av nasjonale fellestjenester.
Av økningen i Helsedirektoratet på 150 årsverk er 120 relatert til IKT området. Den øvrige veksten skyldes tekniske flyttinger og økt innsats på viktige politikkområder. For Folkehelseinstituttets del er økningen knyttet til økning i nye oppgaver og oppgaver som er høyt prioritert. Eksempler på dette er sykdomsbyrdeprosjektet, helseregisterområdet, vaksineprogrammer og dels til overføring av Giftinformasjon til instituttet. I tillegg har de en del eksternt finansierte oppgaver som er en grunnleggende forutsetning for instituttets øvrige virksomhet. Dette utgjør 27 årsverk.
Når det gjelder nye årsverk i e-helsedirektoratet er det planlagt omlag 50 årsverk i løpet av 2016. Dette er et usikkert tall da man i løpet av året skal ha en budsjettrevisjon og gjøre en ny vurdering av årsverk versus innleide konsulenter, samt en generell vurdering av effektivisering og kostnadsbesparende tiltak. Tallet kan derfor bli noe lavere. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ble etabler 1. januar 2016 gjennom sammenslåing av sekretariatene for Pasientskadenemnda, klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda, Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda, og gjennom overføring av ansvar for klagesaker fra Helsedirektoratet og Helfo. Klageorganet skal etableres i Bergen over en periode på tre år.
Oversikt over årsverk for de to periodene justert for tekniske endringer og tilpasninger til ny rapporteringsordning er under utarbeidelse i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og vil bli oversendt så snart den er ferdigstilt.
Tilleggssvar 22. juni 2016:
Jeg viser til mitt svar i brev av 28. april 2016. Jeg varslet i brevet at jeg ville komme tilbake til oversikt over årsverk for de to periodene justert for tekniske endringer og tilpasninger til ny rapporteringsordning. Årsaken var at dette ikke var tilgjengelig informasjon på det aktuelle tidspunktet og at Kommunal- og moderniseringsdepartementet som ansvarlig for levering av statistikk fra Statens sentrale tjenestemannsregister måtte lage dette særskilt. Jeg har nå mottatt vedlagte oversikt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet som skal vise utviklingen i de to periodene basert på samme rapporteringsgrunnlag som rapporteringen for 2015.
Hovedårsaken til utviklingen i antall årsverk er blant annet knyttet til nødvendig styrking innenfor e-helse og IKT. En helhetlig helse- og omsorgstjeneste krever en effektiv informasjonsutveksling rundt pasienten. Direktoratet for e-helse er etablert for å styrke den nasjonale styringen av IKT-området og ivareta en profesjonalisert utvikling og forvaltning av nasjonale fellestjenester. I Helsedirektoratet er 120 årsverk av økningen relatert til IKT- området. Den øvrige veksten skyldes tekniske flyttinger og økt innsats på viktige politikkområder. Når det gjelder Folkehelseinstituttet er økningen knyttet til nye oppgaver og høyt prioriterte oppgaver. Eksempler på dette er sykdomsbyrdeprosjektet, helseregisterområdet, vaksineprogrammer og dels til overføring av 25 årsverk ved Giftinformasjonen til instituttet. I tillegg har Folkehelseinstituttet en del eksternt finansierte oppgaver som er en grunnleggende forutsetning for instituttets øvrige virksomhet. Dette utgjør 27 årsverk. Innenfor perioden oversikten dekker er Folkehelseinstituttet også tilført om lag 100 årsverk ved overføringen av Rettsmedisinsk institutt fra Universitetet i Oslo. Overføringer av årsverk er ikke oppretting av nye årsverk men administrative flyttinger av allerede eksisterende årsverk. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten ble etablert 1. januar 2016 gjennom sammenslåing av Pasientskadenemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda, Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda, og gjennom overføring av ansvar for klagesaker fra Helsedirektoratet og Helfo. Klageorganet etableres i Bergen over en periode på tre år. Organiseringen vil samle fagmiljøer og over tid legge til rette for mer effektiv helseforvaltning.
Vedlegg til tilleggssvar:
Tilleggssvar 15. jjuli 2016:
Jeg viser til brev av 6. april 2016 og 22. april 2016 fra representanten Torgeir Micaelsen som gjelder økning i årsverk i den sentrale helseforvaltningen. Videre viser jeg til mine svar på spørsmålene i brev av 13. april, brev av 28. april og brev av 22. juni 2016 og ser at svarene kunne vært mer utdypet når det gjelder forklaringer til årsverksutviklingen. Jeg vil derfor her redegjøre nærmere for dette i perioden 2013 -2015.
Fra og med 2015 ble det gjort en teknisk endring i måten årsverk blir registrert på, slik at timelønte, personer på lederlønnskontrakter og overenskomstlønte ble inkludert i statistikken. 15 årsverk for ledere på lederlønnskontrakter og ansatte på timelønn er nå inkludert i statistikken. Tallene nedenfor refererer til oversikt over årsverk vedlagt i brev av 22. juni 2016.
Ovennevnte endring fra og med 2015 har gitt særlig stort utslag for Folkehelseinstituttet hvor 181 eksternt finansierte årsverk da ble medregnet i statistikken. Det ser derved ut som om det har vært en økning på 325 årsverk ved Folkehelseinstituttet, mens det reelle tallet er 144 årsverk når man trekker fra de eksternt finansiere årsverkene som har vært der tidligere også, men ikke blitt medregnet. Eksternt finansierte årsverk er forskere/ stipendiater, rådgivere og annet fagpersonell samt teknisk støtte og prosjektstøtte/koordinering.
Av den faktiske økningen på 144 årsverk ved Folkehelseinstituttet utgjør 35 årsverk bistand til Utenriksdepartementet i blant annet globalt helsearbeid, global helseberedskap og ebolaepidemi, og til Justisdepartementet til styrking av rettsmedisinsk arbeid i justissektoren. Arbeidet for justissektoren er finansiert med bevilgning over statsbudsjettet og betaling for oppdrag, og svært lite av disse midlene benyttes av helsesektoren. Arbeidet for Utenriksdepartementet er finansiert av UD. Denne veksten i årsverk er ikke knyttet til Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar. Videre utgjør virksomhetsoverdragelser om lag 30 årsverk (Giftinformasjonen i 2015 og Dødsårsaksregisteret i 2014). Den resterende veksten ved FHI er knyttet til nye oppgaver og styrking av faglige oppgaver, herunder digitalisering av Dødsårsaksregisteret, modernisering av vaksinedistribusjon og utvikling av hjerte-karregisteret.
I perioden 2013 til 2015 har det i Helsedirektoratet vært en økning på 206 årsverk. Av denne økningen er ca 145 årsverk knyttet til IKT i helsetjenesten og opprettelsen av Direktoratet for e-helse. Den resterende delen av veksten er knyttet til blant annet flytting av pasient-sikkerhetsprogrammet fra Kunnskapssenteret, flytting av sekretariatet for seniorrådet fra AV-direktoratet, etablering av sekretariat for System for innføring av kostnadskrevende teknologi, etablering av ny divisjon for kompetanse og personell og utvikling av ny elektronisk IKT plattform i Helfo/Helsedirektoratet. Det har i tillegg vært en mindre vekst på enkelte andre områder knyttet til for eksempel fritt behandlingsvalg, kommunalt pasientregister (KPR), pakkeforløp etc.
På grunn av vekst i erstatningssaker har det fra 2013-2015 vært en samlet vekst i Norsk pasientskadeerstatning og Pasientklagenemnda på ca 25 årsverk. Som kjent ble Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) etablert fra 1. januar 2016 gjennom å slå sammen sekretariatene for Pasientskadenemnda, Klagenemnda for behandling i utlandet, Preimplantasjonsdiagnostikknemnda, Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnda, og gjennom overføring av ansvar for klagesaker fra Helsedirektoratet og Helfo. De enkelte nemndene består og opprettholder sin uavhengige stilling. Gjennom å samle klagebehandlingen i en etat skal det bygges opp et sterkere fagmiljø og en mer effektiv klagebehandling. Helseklage skal etableres i Bergen. I en overgangsperiode på tre år vil klageorganet ha kontorer både i Bergen og Oslo. I statsbudsjettet for 2016 er det bevilget 25 mill. kroner til dekning av kostnader ved fusjonen og flyttingen til Bergen. I tillegg bevilget Stortinget 10 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for å styrke saksbehandlingskapasiteten i Helseklage. Helseklage forventer en vekst i antall nye saker på 10 pst. i 2016 og 10 pst. i 2017. Vekst i saksinngangen og en krevende omstillingsperiode med flytting til Bergen innebærer at det er behov for en økning i årsverk for å sikre forsvarlig drift i de nærmeste årene.
For de andre virksomhetene under Helse- og omsorgsdepartementet er det mindre endringer i løpet av perioden.
Lenke til vedlegget i pdf-format