Skriftleg spørsmål fra Ruth Grung (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:26 (2016-2017)
Innlevert: 06.10.2016
Sendt: 06.10.2016
Svart på: 13.10.2016 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Det er en helsepolitisk forventning om at distrikts psykiatriske sentre skal sørge for tilgjengelige akuttjenester for vurdering og behandling av akutte psykiske kriser gjennom døgnet. Det er stor frustrasjon innen psykisk helse på at de må bruke ressurser for å lage egne faglige retningslinjer når helsedirektoratet ikke klarer å gjøre det på ett av de mest prioriterte områdene.
Når forventer ministeren at det blir utarbeidet faglige retningslinjer på akuttambulante team?

Grunngiving

Formålet med ambulante team er å tilby pasienter en behandling med minst mulig innvirkning på dagliglivet, og som gjennomføres i samarbeid med pårørende og andre relevante ressurspersoner i pasientens nettverk. Målet er å redusere bruk av tvang, unngå unødvendige innleggelser og bidra til trygghet med bistand fra samarbeidspartnere i kommunens helse- og sosialtjeneste og øvrig tjenesteapparat.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Landets distriktspsykiatriske sentre, DPS, (til sammen 70) har et hovedansvar for å gi behandlingstilbud i et gitt geografisk område både i akuttsituasjoner og på bakgrunn av henvisninger. DPS skal forankre tilgjengelige akuttjenester for vurdering og akuttbehandling gjennom døgnet, eventuelt i samarbeid med andre institusjoner, som legevakt, der lokale forhold gjør det hensiktsmessig. DPS kan organisere akuttjenestene i egne ambulante akutteam, men kan også velge andre modeller. Akuttilbudet i spesialisthelsetjenesten må ses i sammenheng med øyeblikkelig-hjelp-tilbudet i kommunen. Spesialisthelsetjenesteloven § 3.1 andre ledd regulerer plikten til å yte øyeblikkelig hjelp, og de regionale helseforetakene utpeker de avdelingene som skal gi hjelpen.
Det meldes om flere enkeltstående positive erfaringer fra ambulant akuttarbeid i Norge, særlig fra områder hvor det arbeides systematisk med lenger åpningstid og med deltagelse fra spesialister. Kunnskapsgrunnlaget om ambulante akutteam er likevel begrenset. Verken norske eller internasjonale studier viser noen sikker kunnskap om effekten av ambulante akutteam eller gir klare indikasjoner på hvordan ambulant akuttarbeid bør organiseres. Dette er bakgrunnen for at Helsedirektoratet har vært tilbakeholdende mht. å utarbeide nasjonal veileder på området.
Helsedirektoratet opplyser at det er gjort flere undersøkelser de senere årene for å kartlegge ambulante akutteam med tanke på å sikre at tilbudet er tilpasset og forutsigbart for pasientene:

•Med støtte fra Helsedirektoratet gjennomførte Akuttnettverket (fotnote 1) i 2013 en systematisk kartlegging av 56 ambulante akutteam for voksne. Denne viste stor variasjon i praksis og dataene ga ikke grunnlag for mer kunnskap om hvordan ulik praksis virker inn på pasientenes utbytte av tilbudet.

•Helsedirektoratet utga i 2014 rapporten «Organisering og praksis i ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (DPS)», (IS-2156), som et tillegg til ”Distriktpsykiatriske sentre – med blikket vendt mot kommunene og spesialiserte sykehusfunksjoner i ryggen”, (IS- 1388). I rapporten gir Helsedirektoratet tre anbefalinger om organisering av akuttjenester innen psykisk helsevern og åtte anbefalinger for ambulante akutteam.

•Rapporten ble fulgt opp med undersøkelse i regi av Akershus universitetssykehus HF, Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Akuttnettverket «Ambulante akutteam i psykisk helsevern: Praksis og erfaringer» (Thorleif Ruud et. al., 2015). Målet med undersøkelsen var å kartlegge praksis og erfaringer med ambulante akutteam i psykisk helsevern for å bidra til å identifisere viktige elementer og muligheter til forbedringer. Praksis ble vurdert i forhold til Helsedirektoratets anbefalinger i rapporten «Organisering og praksis i ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (DPS)», (IS-2156).
Undersøkelsen viste at det er stor variasjon i hvordan akutteamene er organisert både når det gjelder hvordan de lokale helseforetakene har plassert teamet i sin organisasjon, teamenes kompetansemessige sammensetning, åpningstider, målgruppe og tjenestetilbud.

•For å få ytterligere kunnskap er det utført en multisenterstudie; «1000 pasienter og 25 akutteam: Hvem er de, hva ble gjort og hvordan gikk det? Resultater fra multisenterstudien om utfall av behandlingen ved ambulante akutteam i psykisk helsevern (juli 2016)». Studiens mål har vært å fremskaffe kunnskap om utfall av behandling ved akutteam målt ved brukere og klinikere, samt brukernes beskrivelse av tilfredshet med tilbudet. I tillegg har studien fremskaffet kunnskap om betydningen av de viktigste elementene i teamenes praksis for utfall, pasienttilfredshet og videre bruk av helsetjenester. Studien viser at en stor andel av de sykeste pasientene mange steder ikke fanges opp av de ambulante akutteamene og at teamene mange steder i praksis langt på vei fungerer som poliklinikker med begrenset ambulant virksomhet og med åpningstid som ofte ikke går utover ordinær arbeidstid. Brukerne av teamene mener gjennomgående at de får god hjelp fra teamene.

Helsedirektoratet vurderer at selv om det ikke er et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for å anbefale én modell for akuttjenestene eller for å utarbeide nasjonale retningslinjer for ambulante akutteam, er de ovenfor nevnte rapportene nyttige for arbeidet både lokalt og nasjonalt med tanke på videreutvikling av akuttilbudene for mennesker som har behov for hjelp og støtte i en psykisk krise.
På oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet iverksatt et omfattende arbeid med 22 pakkeforløp på psykisk helse og rus-området. Brukerorganisasjoner og fagmiljøer er trukket tungt inn i dette arbeidet. Dette arbeidet har så vidt startet, men vil kunne bidra til å tydeliggjøre forventninger til ambulante tjenester fra DPS. Konkret er det i prosjektskissen for pakkeforløpene bl.a. anbefalt å utrede nærmere hvordan håndtering av psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer i den akuttmedisinske kjeden kan ivaretas.
Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet vil på bakgrunn av foreliggende rapporter vurdere om det er behov for å tydeliggjøre og/eller styrke oppfølgingen av styringssignal/faglige anbefalinger om DPS som en viktig del av de samlede akuttjenestene.


-----------------------------

Fotnote:
1) Akuttnettverket er et nettverk for akuttavdelinger, akutteam og andre akuttenheter innen psykisk helsevern for barn/ungdom og for voksne, samt for brukergrupper og forskningsmiljøer.