Dokument nr. 15:316 (2016-2017) Innlevert: 29.11.2016 Sendt: 29.11.2016 Svart på: 02.12.2016 av klima- og miljøminister Vidar Helgesen
Line Henriette Holten (KrF): Det har de siste dagene kommet frem at det i dag bare er en radiomerket ulv i Skandinavia. Vi vet at radiomerking av ulv er viktig både for å kunne innhente forskningsdata og hindre skader.Vil statsråden ta kontakt med sin svenske kollega og drøfte hvilke grep det er mulig å ta både i Norge og Sverige slik at antall radiomerkede ulv igjen kommer opp på et akseptabelt nivå i Skandinavia?
Vidar Helgesen: Vi har i dag svært god kunnskap om den skandinaviske ulvebestanden. Få viltbestander i verden er så grundig overvåket og forsket på. Bestandsovervåkingen er først og fremst basert på sporing av ulv på snø og DNA-analyser. Radiomerking er ikke avgjørende for å sikre at vi har en svært god overvåking av arten.Radiomerking av ulv og andre store rovdyr foregår i all hovedsak i regi av omfattende norsk-svenske samarbeidsprosjekter, hvor formålet er å fremskaffe ny kunnskap. Miljøforvaltningen bidrar med midler for å sikre forskning og bestandsovervåking av ulv. Dette har bidratt til at kunnskapsnivået om den skandinaviske ulvebestanden er høyt. Radiomerking som tiltak kan være vanskelig og ressurskrevende, blant annet der snøforholdene er dårlige. Radiomerking er også et tiltak hvor vi stilles overfor dyreetiske vurderinger. Tiltaket kan gi økt kunnskap, men dette må også veies opp mot de ulempene rovviltet utsettes for i forbindelse med merking.Merking av ulv i regi av forvaltningen har vært diskutert lenge, og for noen år tilbake ble det gjort forsøk på å radiomerke lederdyr i samtlige etablerte revir på norsk side. Erfaringen viste at dette var svært ressurskrevende, vanskelig å lykkes med og i tillegg kontroversielt. Det er uheldig, når konfliktdemping er en viktig del av rovviltpolitikken. Forvaltningen har valgt å gå bort fra en slik omfattende strategi om forvaltningsmerking.Miljøforvaltningen merker pr. i dag som hovedregel ikke ulv. Fra tid til annen oppstår det imidlertid behov for merking av ulv ut fra rent forvaltningsmessige hensyn. Et eksempel kan være merking av genetisk verdifulle innvandrerulver fra Finland/Russland for gjennom forvaltningen å kunne legge til rette for vern av slike viktige individer. Jeg mener det er riktig å holde antallet ulver radiomerket av forvaltningen på et lavt nivå, og at radiomerking først og fremst gjøres i regi av forskningen ved behov for slike virkemidler for innhenting av ny viktig kunnskap.