Skriftleg spørsmål fra Elise Waagen (A) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:3 (2017-2018)
Innlevert: 09.10.2017
Sendt: 09.10.2017
Svart på: 16.10.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Deler statsråden KS sin bekymring for konsekvensene av forslaget, og kommer regjeringen til å kompensere de kommunene som får urimelige merutgifter som følge av lovfestet minimumskrav til grunnbemanning i barnehageloven?

Grunngiving

Regjeringen foreslår å lovfeste et minimumskrav til grunnbemanning i barnehageloven. Forslaget om minimumskrav vil få stor økonomisk konsekvens for flere kommuner, deriblant Sarpsborg og Fredrikstad kommune. I 2018 vil utgiftene i Sarpsborg kommune være om lag 6,8 mill. kr. I 2021 vil det gi helårsvirkning og være i størrelsesorden 52,3 mill. kr. Bemanningsnormen får i løpet av kort tid store konsekvenser for Sarpsborgs budsjett, og resultatet av regjeringens politikk vil være kutt i andre kommunale tjenester. I praksis betyr dette at regjeringen påfører kommunene en betydelig merkostnad uten reel mulighet til å levere et helhetlig godt tjenestetilbud. Sarpsborg er en lavinntektskommune og er avhengig av stabile rammevilkår fra staten.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Regjeringen har sendt på høring forslag om å lovfeste en bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm, og høringsfristen er 13. oktober 2017.
Statistikk fra 2016 viser at det foreslåtte kravet om én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn over tre år er noe overoppfylt når vi ser på det nasjonale gjennomsnittet for de kommunale barnehagene i Norge. Dermed er kravet til grunnbemanningen som foreslås i gjennomsnitt oppfylt og finansiert i kommunale barnehager. Videre har de private barnehagene krav på driftstilskudd som tilsvarer 100 prosent av det kommunene bruker på drift av de kommunale barnehagene. Det er dermed lagt til rette for at de private barnehagene kan ha en bemanning på tilsvarende nivå som de kommunale barnehagene uten at det krever økt finansering fra staten. Samlet sett legger derfor departementet til grunn at den foreslåtte bemanningsnormen kan innføres uten at det krever økte statlige overføringer.
Forslaget om en bemanningsnorm må sees i sammenheng med forslaget om en skjerpet pedagognorm. Det er også vektlagt i høringsnotatet at midler bevilget til en skjerpet pedagognorm kan benyttes til å oppfylle bemanningsnormen dersom det er der behovet ligger i den enkelte kommune. I 2018 foreslår regjeringen at kommunene får ytterligere 252 mill. kroner til flere barnehagelærere, slik at det i 2018 bevilges 424 mill. kroner til dette gjennom kommunerammen. Dette dekker det samlede merbehovet for kommunene for å oppfylle forslaget om å skjerpe pedagognormen slik at det maksimalt er 7 barn under tre år og 14 barn over tre år per pedagogisk leder i barnehagen. På tilsvarende måte som for bemanningsnorm er det beregnet ut fra nasjonale gjennomsnittstall.
En innføring av bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm vil gi ulike utslag på kommune- og barnehagenivå når det gjelder behovet for økt ressursbruk. Dette betyr at noen kommuner, da særlig de som ikke har prioritert barnehage og ligger under nasjonale gjennomsnitt i bemanningstetthet og pedagogtetthet, kan ha høyere kostnader enn det de får kompensert fra staten i akkurat dette tilfelle.
Departementets beregninger er i tråd med veileder om statlig styring av kommunene. Departementet deler derfor ikke KS sitt syn om at merkostnader som følge av ny bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm skal beregnes på en annen måte enn det som er vanlig for denne type saker. Det er heller ikke grunnlag for å kompensere enkeltkommuner særskilt.
Vi vil vurdere alle innspill som kommer i høringen av bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm. Enkelte detaljer i forutsetningene for beregningene vil kunne bli vurdert nærmere – også i dialog med KS – men prinsippene for finansiering av kommunesektoren ligger fast.