Skriftleg spørsmål fra Petter Eide (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:334 (2017-2018)
Innlevert: 22.11.2017
Sendt: 23.11.2017
Svart på: 30.11.2017 av justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): I Dagsrevyen på NRK den 21. november ble det vist et klipp fra et foredrag av departementsråden i Justis- og beredskapsdepartementet hvor han uttaler at det planlagte beredskapssenteret på Taraldrud er et tiltak for politikerne som vil gjennomføre et synlig tiltak, og nesten er et symboltiltak.
Er statsråden enig i departementsrådens vurdering, og hva er statsrådens vurdering av i hvor stor grad et slikt senter vil bidra til å til å styrke beredskapen i hele landet?

Per-Willy Amundsen (FrP)

Svar

Per-Willy Amundsen: Stortinget ble høsten 2011 informert om planlegging av et beredskapssenter for politiet. Senteret ble planlagt lagt til Alna. Som kritikk mot Alna-prosjektet, som ble skrinlagt i 2015, er betraktningene til departementsråden meget relevante. Da Regjeringen tiltrådte forelå det ingen strategiske analyser som begrunnet det konseptuelle valget, og ingen kost-/nytteanalyser som viste at dette var riktig bruk av skattebetalernes penger. Det beredskapssenteret vi nå planlegger er imidlertid et resultat av en svært omfattende og grundig utredningsprosess. Innholdsmessig er det også betydelig bedre enn hva man kunne fått til på Alna.
I 2014 besluttet Regjeringen Solberg at det skulle ses på alternative måter for hvordan man best kan styrke beredskapen i Norge. Det ble derfor gjennomført en konseptvalgutredning (KVU), iht. statens ordinære prosjektmodell, som skulle gi Regjeringen trygghet for at når man skal bruke så store summer som det her er snakk om, så må man vite at det man bruker pengene på er riktig og viktig. Det var ikke gitt på forhånd at konklusjonen skulle bli etablering av et beredskapssenter.
Konseptvalget ble vurdert av ekstern kvalitetssikrer, som leverte sin rapport i august 2015. Denne kan leses her:
http://nettsteder.regjeringen.no/beredskapssenter/files/2016/09/KS1_Politiets-nasjonale-beredskapssenter_Dovre-TOI.pdf
Jeg vil gjerne sitere fra side 24 i rapporten:
«Kvalitetssikringen konkluderte med at hverken nullalternativet eller nullplussalternativet var å anse som reelle beslutningsalternativer…»
Dette omhandler særlig mulighetene for, og kostnadene forbundet med, akseptabel objektsikring ved eksisterende lokasjoner. Etableringen av et beredskapssenter er således også et viktig tiltak for å ivareta objektsikring av de nasjonale beredskaps-ressursene.
I KS1-rapporten ble kostnadsrammen (P85) for å etablere et beredskapssenter på Alna vurdert til 4,3 mrd. kroner (2015-kroner). I KS2-rapporten er anbefalt kostnadsramme for å etablere et beredskapssenter på Taraldrud 2,64 mrd. kroner (september 2017-kroner). Kostnadene forbundet med å etablere et beredskapssenter er med andre ord tatt svært mye ned. Dette har også bidratt til å gi rom for å prioritere anskaffelse av tre nye politihelikoptre med transportkapasitet.
For øvrig vil jeg henvise til side 60 i KS1-rapporten, hvor kost/nytte for de ulike beslutningsalternativene ble vurdert mot hverandre. Her fremkommer det at konseptvalget Regjeringen har foretatt scorer bedre på alle andre parametere enn transporttid (med bil) til Oslo sentrum.
Regjeringen har tidligere fått kritikk for at vi ikke har gått videre med å etablere beredskapssenter på Alnabru, ettersom vi har erkjent at det tiltenkte romprogrammet lot seg innpasse på tomten. Nå har vi funnet en løsning som er bedre utredet og kvalitetssikret, er svært mye billigere, ferdigstilles like raskt, gir langt bedre funksjonalitet – til nytte for både beredskapsressursene og politiet for øvrig - og er langt mer fleksibel.
Også tomtevalget har vært gjennom en ekstern kvalitetssikring. Fra Taraldrud vil de nasjonale beredskapsressursene nå 80 pst av Norges befolkning innen 2 timer, og anslagsvis 50-60 pst innen 1 time. I tillegg har førstelinjen ved eventuelle skarpe hendelser i distriktene (lokale utrykningsenhetene (IP3)) fått en betydelig styrking siden Regjeringen overtok. Med nytt beredskapssenter vil det legges til rette for bedre samhandling og kompetanseoverføring fra de nasjonale beredskapsressursene til de lokale IP3-mannskapene, noe som er positivt for hele Norge.
Etableringen av beredskapssenteret har også en rekke andre fordeler, som mer tid til trening, bedre forutsetninger for samtrening og lik situasjonsforståelse. Personer i trening vil også være i beredskap – med umiddelbar tilgang på riktig utstyr mv - noe som har klare fordeler knyttet til muligheten for å respondere raskt, riktig og slagkraftig. Særlig vil evnen til å respondere på flere samtidige hendelser bli betydelig bedre.
Kort sagt føler jeg meg trygg på at beredskapssenteret, i kombinasjon med nye politihelikoptre, vil bli et historisk løft for norsk beredskap. Dette er en vurdering departementsråden deler.