Skriftleg spørsmål fra Cecilie Myrseth (A) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:464 (2017-2018)
Innlevert: 07.12.2017
Sendt: 07.12.2017
Svart på: 14.12.2017 av fiskeriminister Per Sandberg

Cecilie Myrseth (A)

Spørsmål

Cecilie Myrseth (A): I forarbeidene til deltakerloven omtales dispensasjonsadgangen fra aktivitetskravet kun i tilknytning til «fersfisktrålerflåten» og «andre deler av havfiskeflåten». Statsråden har nå gitt dispensasjon når det gjelder et kystfiskefartøy.
Hvilken juridisk vurdering ligger til grunn for å se bort i fra forarbeidene til loven på denne måten?

Per Sandberg (FrP)

Svar

Per Sandberg: Den aktuelle bestemmelsen i deltakerloven § 6 tredje ledd første punktum lyder slik:

"Departementet kan i særlig tilfelle, når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det, ved enkeltvedtak gjøre unntak fra kravet i første og annet ledd om tidligere aktivitet i fiske eller fangst."

Lovens ordlyd er altså at det kan gis dispensasjon "i særlige tilfelle, når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det,...".
Jeg vil først og fremst bemerke at den aktuelle lovproposisjonen, Ot.prp. nr. 67 (1997-98), gjør rede for hvordan man så for seg man ville praktisere dispensasjonshjemmelen da proposisjonen ble lagt frem i 1998. Det legger ikke i seg selv rettslige bindinger på hvilken praksis man kan føre i dag. Det rettslige spørsmålet er hvorvidt lovens vilkår, "i særlige tilfelle, når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det", er oppfylt og man derfor kan vurdere dispensasjon.
Jeg antar at det er følgende avsnitt fra Ot.prp. nr. 67 (1997.98) kapittel 9, motivene til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget, som det vises til når det hevdes at dispensasjonshjemmelen kun var ment å skulle anvendes overfor havfiskeflåten:

"Hensynet til sysselsetting og bosetning langs kysten, herunder behovet for råstofftilførsel til mottaks- eller foredlingsanlegg på land i Norge, er hensyn av betydning for spørsmålet om dispensasjon fra aktivitetskravet. Dagens ferskfisktrålerflåte bygger i stor utstrekning sin virksomhet på dispensasjoner som er gitt ut fra slike hensyn. I praksis vil slike tilfeller stadig være hovedvirkeområde for dispensasjonshjemmelen i lovutkastets § 6 tredje ledd første punktum. Samtidig som departementet har til hensikt å videreføre dagens praksis, vil man også søke å finne nye former for samspill mellom fiskeflåte og foredlingsindustri. Fiskeindustriens eierskap vil kunne bidra til å styrke flåteleddets økonomi og i neste omgang å skape livskraftige havfiskemiljøer. Dispensasjon for å eie fartøy i andre deler av havfiskeflåten, må kun gis når det ikke finnes aktive fiskere innenfor samme distrikt som kan overta fartøyet, og fartøyet derved står i fare for å bli solgt ut av distriktet."

Samme tekst er også inntatt i proposisjonens kapittel 6.1.4.
Dette avsnittet, og særlig den siste perioden i avsnittet, handler om hvordan den daværende regjeringen la opp til å praktisere dispensasjonsbestemmelsen i forhold til nettopp havfiskeflåten. Umiddelbart foran dette utsagnet i kapittel 6.1.4 står det imidlertid blant annet følgende:

"Enkelte høringsinstanser har pekt på at en innskjerping av aktivitetskravet vil kunne få negative konsekvenser for rekrutteringen til fiskeryrket. Departementet kan ikke se at forslaget i seg selv vil kunne medføre slike konsekvenser. I lovutkastets § 6 er det bl.a. satt krav om at søkeren må har drevet fiske på norsk fartøy i minst 3 av de siste 5 år. Forslaget innebærer en innstramming av kravet til å være aktiv fisker, uten at minimumskravet for å komme inn i yrket endres. Det kreves også minst 3 års aktivitet etter gjeldende deltakerlov. Det bør imidlertid bemerkes at for ungdom i enkelte distrikter, hvor fiskeflåten i hovedsak består av mindre fartøyer, som kanskje drives av eieren alene, vil det kunne være vanskelig å skaffe seg tilstrekkelig bakgrunn fra fiskerivirksomhet for å oppfylle aktivitetskravet. En del av de som ønsker å starte opp som fiskere med eget fartøy, ville i så fall bli utestengt dersom kravet til aktivitet ble gjort fullt ut gjeldende også for de minste fartøygruppene. Dette er en av grunnene for at man vil foreslå å se bort fra aktivitetskravet for fartøy under en viss størrelse. Dersom det likevel skulle vise seg at dette kravet vil slå uheldig ut i enkelte tilfeller, vil det kunne gis dispensasjon i medhold av § 6 tredje ledd første punktum for fartøy over grensen.
I tillegg har enkelte høringsinstanser pekt på at fiskerifaglig utdanning må kunne regnes som ervervsmessig fiske i relasjon til aktivitetskravet. I høringsnotatet har departementet bemerket at det først og fremst vil være aktuelt å gi dispensasjon i medhold av § 6 tredje ledd dersom søkeren har utdanning av betydning for fiskeryrket. Dette er i samsvar med det som ble foreslått i Strukturmeldingen. Departementet vil legge vekt på at søkeren har fiskerifaglig utdanning, men en vil senere vurdere hvilke krav som må stilles til slik utdanning. Det vises for øvrig til forskriftshjemmelen i § 6 tredje ledd annet punktum og merknader til denne bestemmelsen."

Det her siterte viser at den daværende regjeringen la opp til å anvende dispensasjonsbestemmelsen også overfor fartøy i kystflåten. I kapittel 9 heter det således også i motivene til § 6 tredje ledd første punktum:

"I tredje ledd første punktum gis departementet fullmakt til ved enkeltvedtak å dispensere fra aktivitetskravet i særlig tilfelle når næringsmessige og regionale hensyn tilsier det.
I samsvar med Strukturmeldingen vil det være aktuelt å gi dispensasjon dersom søkeren har utdanning av betydning for fiskeryrket."

Dette viser at det ikke er riktig at dispensasjonsbestemmelsen kun omtaltes i forhold til ferskfisktrålere og havfiskeflåten, men at også den daværende regjeringen så for seg at bestemmelsen skulle anvendes i forhold til kystfartøy.