Skriftleg spørsmål fra Bjørnar Moxnes (R) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:795 (2017-2018)
Innlevert: 25.01.2018
Sendt: 26.01.2018
Svart på: 05.02.2018 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Bjørnar Moxnes (R)

Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): To virkemidler som diskuteres i EU i forbindelse med EUs energiunion er å låse bruk av flaskehalsinntekter fra utenlandsforbindelser til vedlikehold og bygging av nye kabler/linjer (ref. Kommisjonens Vinterpakke), og å sette en øvre grense for prisdifferanser som skal utløse krav om bygging av mer overføringskapasitet (ref. Kommisjonens ekspertgruppe for grensekryssende handel med elkraft).
Mener statsråden at slike tiltak ikke vil redusere den nasjonale kontrollen over energipolitikken?

Grunngiving

Regjeringen foreslår for Stortinget at Norge skal tilslutte seg EUs energiunion og EUs energibyrå, Acer. I denne saken er det flere forhold som ikke er tilstrekkelig opplyst. En ting er om strømprisen vil øke, og i så fall hvor mye, samt konsekvensene dette har for forbrukere og norsk kraftkrevende industri. Et annet forhold er hvilken suverenitet vi gir til EU ved en tilslutning, og om Acer kan pålegge Norge å bruke overskudd fra eksisterende kraftkabler til å bygge ut flere utenlandskabler.
Statnett tjener i dag på eksport og import av kraft gjennom de eksisterende utenlandskablene, fire til Danmark og en til Nederland. Disse pengene brukes i dag til å redusere nettleia. I Regjeringens forslag til hvordan EUs tredje energipakke skal innarbeides i norske lover og regelverk (St prop. 4 S (2017-2018)), inngår forordning 714/2009 som regulerer grensekryssende handel med elkraft. Her pålegges myndighetene å samarbeide om en politikk som får «det frie» markedet til å fungere. En sentral bestemmelse er artikkel 16.6, der det heter (oversatt fra den danske utgaven)
«Inntekter fra tildeling av overføringskapasitet skal brukes til:
a. Sikring av at den tildelte kapasitet opprettholdes, og / eller
b. At overføringskapasiteten opprettholdes eller økes gjennom investeringer i nettet, og da først og fremst i nye overføringslinjer.»
Artikkel 16.6 inneholder også bokstavene c) og d) med bestemmelser om hva inntektene kan brukes til, dersom de ikke kan utnyttes effektivt til formålene nevnt i a) og b). Der åpnes der for at inntekter delvis kan brukes til å holde nettleien nede, og delvis må settes på en egen konto for senere bruk til formålene nevnt i a) og b).
Dersom denne bestemmelsen holdes opp mot den foreslåtte målsettingen om at prisforskjellene innen en region ikke skal overstige 2 øre/kwh, kan konsekvensen bli at Norge pålegges å bruke inntektene fra kraftkablene til å bygge ytterligere kraftkabler.
EU-kommisjonen fremmet i 2016 et forslag til revidering av forordningen om grensekryssende handel. Her foreslår man at åpningen for å bruke flaskehalsinntekter til å redusere nettleien skal fjernes. Pengene skal utelukkende kunne brukes til vedlikehold av eksisterende overføringslinjer/kabler og bygging av nye. Denne revideringen er enda ikke vedtatt.
Målet med EUs energiunion er å knytte nettene i landene sammen, slik at overskudd på energi i et område kan utligne underskudd i et annet. I så fall vil konsekvensene bli at også prisforskjellene utlignes. I november 2017 presenterte EU-kommisjonens ekspertgruppe på mål for elkraftoverføring en rapport. I rapporten heter det blant annet at
«… Siden den grunnleggende verdien i overføringslinjene kommer fra deres evne til å utnytte og redusere prisforskjeller, har Ekspertgruppen sett et potensiale for ytterligere integrasjon. … Ekspertgruppen anser at en prisforskjell på €2/MWh er en passende grense for når det er et klart behov for å bygge ut ytterligere overføringskapasitet og slik hente ut gevinstene fra markedsintegrasjonen.»
Foreløpig er dette en anbefaling til EU-kommisjonen, men det følger av energiunionens logikk at det svært sannsynlig kan bli bindende politikk i løpet av de nærmeste årene. For Norge betyr det, dersom vi er en del av energiunionen, at den overføringskapasiteten som er tilgjengelig skal utnyttes (og om nødvendig utvides) inntil vi er nede i en prisforskjell mellom det norske og utenlandske markedet på under 2 øre/kwh – nok et tiltak som vil redusere den nasjonale kontrollen over energipolitikken.

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Energiforsyningen er EUs største kilde til utslipp av klimagasser. I tillegg er de fleste EU-land avhengige av å importere energi. EU arbeider derfor for å redusere utslippene fra energiforsyningen og legge til rette for sikker, rimelig og klimavennlig energi. Mange av hovedgrepene som nå gjøres i EU er sammenfallende med prinsippene som ligger bak organiseringen av vår egen kraftsektor.
EUs arbeid med å videreutvikle et mer velfungerende indre energimarked er del av denne innsatsen, og er noe av bakgrunnen for de to virkemidlene som representanten peker på i sitt spørsmål.
I henhold til forordningen om grensekryssende krafthandel (forordning 714/2009), som inngår i den tredje energimarkedspakken, skal flaskehalsinntekter i hovedsak benyttes til å garantere og/eller opprettholde tildelt kapasitet eller opprettholde/øke kapasitet på utlandsforbindelser gjennom nettinvesteringer. Flaskehalsinntektene kan også benyttes til å redusere nettariffene.
I Kommisjonens forslag til elektrisitetsforordning, som ble fremlagt i 2016 til erstatning for forordningen om grensekryssende krafthandel, ble det foreslått at flaskehalsinntekter ikke lenger skal kunne gå til å redusere nettariffer. Forordningen behandles fremdeles i EU og er ikke vedtatt. Norge har arbeidet aktivt for at regelen om at flaskehalsinntekter kan brukes til å redusere nettariffer videreføres, slik som i tredje energimarkedspakke. Andre land har også vært opptatt av dette spørsmålet. Slik det Europeiske Råds posisjon ser ut nå, vil det fortsatt være mulig å benytte flaskehalsinntekter til å redusere tariffer.
Når kullkraftverk og kjernekraftverk skal erstattes med fornybar energi som solkraft og vindkraft, krever dette nettutbygging i og mellom land for å sikre at det er strøm der husholdningene og industrien trenger den. Dette er noe vi kjenner igjen fra det norske kraftsystemet med vannkraft.
Med mål om å forbedre den europeiske infrastrukturen for kraftoverføring, nedsatte Kommisjonen i 2016 en rådgivende ekspertgruppe. Gruppen anbefalte blant annet at nye utenlandsforbindelser skal vurderes dersom en av tre ulike terskelverdier overstiges: Gruppen foreslo en indikativ terskelverdi knyttet til prisforskjeller på 2 €/MWh mellom relevante land, regioner eller budområder. De andre foreslåtte tersklene er utvekslingskapasitet som andel av henholdsvis maksimalt forbruk og installert produksjonskapasitet. Ekspertgruppen har imidlertid forutsatt at hver utenlandsforbindelse skal bli gjenstand for en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse og kun bygges ut dersom nytten overstiger kostnadene.
I etterkant har Kommisjonen gitt en meddelelse om elektrisitetsinfrastruktur, hvor terskelverdiene også omtales. I tillegg er terskelverdiene noe Europaparlamentet og Rådet drøfter i forbindelse med forslagene til styringssystemet for energiunionen, som ble lagt frem i den såkalte vinterpakken høsten 2016. Både Parlamentet og Rådet har påpekt at kost-nytteanalyser skal gjennomføres for utenlandsforbindelser.
Hverken i utkastene til styringssystem eller elektrisitetsforordning er det foreslått å gi EUs organer myndighet til å pålegge medlemsland å bygge utenlandsforbindelser.
De grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast. Norske myndigheter vil fremdeles ha kontroll med utviklingen av det norske kraftsystemet, blant annet gjennom konsesjonsbehandling av de enkelte utbyggingene.