Skriftleg spørsmål fra Petter Eide (SV) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:936 (2017-2018)
Innlevert: 13.02.2018
Sendt: 13.02.2018
Svart på: 16.02.2018 av justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): Politiets ID-kontroller rettes vanligvis mot personer som mistenkes for straffbare forhold, eller i forbindelse med kontroll av utlendinger. Politiet i Oslo politidistrikt har også fra 1.- 8. februar en utvidet visitasjonsfullmakt for noen områder i Oslo uten krav til skjellig grunn til mistanke.
Vil justisministeren vurdere ulike tiltak for å sikre at IDkontroller og visitasjonsfullmakter er effektive, ikke er støtende eller diskriminerende?

Grunngiving

Lørdag 3.februar gikk flere politibetjenter inn på McDonald's på Grorud i Oslo, og ransaket og tok bilde av to restaurantgjester, menn med minoritetsbakgrunn på henholdsvis 19 og 20 år. I følge de to mennene
(gjengitt i Dagbladet 4.2) hevdet politiet at noe hadde skjedd på Linderud og at de derfor måtte innhente personinfo. Det er ikke kjent på hvilket grunnlag politiet valgte ut nettopp disse mennene for ID-sjekk og ransaking. I mangel av konkret kjennskap til personene, eller andre konkrete kriterier, kan det framstå som om utseende på individer er politiets grunnlag for hvem de kontrollerer. Det har også vært flere andre saker kjent gjennom mediene de siste årene som gir grunn til lignende antakelser.
Politiet har krav på seg på at ID-kontroll skal loggføres, registreringen skal inneholde tid og sted for kontrollen, antall kontrollerte, nasjonalitet og eventuelle reaksjoner. På tross av kravet loggfører ikke Oslo politidistrikt ID-kontroller (undersøkelse Bergens Tidende 7.11.2017).

Sylvi Listhaug (FrP)

Svar

Sylvi Listhaug: Det er en rekke bestemmelser som gir politiet adgang til å kontrollere identitet. Slike hjemler finnes blant annet i straffeprosessloven, utlendingsloven, politiloven og vegtrafikkloven.
I all politiets tjenesteutøvelse er det et krav om forholdsmessighet - politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler enn hva som er nødvendig sett i forhold til situasjonens alvor, tjenestehandlingens formål og omstendighetene for øvrig. Videre skal politiet opptre saklig og upartisk og med omtanke for personers integritet, nettopp for at den som blir kontrollert ikke skal utsettes for offentlig eksponering i større grad enn hva gjennomføringen av kontrollen krever. Disse kravene er regulert i politiloven.
Politidirektoratet opplyser til meg at politiet har høy bevissthet rundt gjennomføring av kontroller. Politiet er avhengig av publikums tillit, og dette er førende for politiets fremgangsmåte og fremtoning i møte med befolkningen. Politiet skal møte den som kontrolleres med respekt og høflighet, og formålet med kontrollen skal kommuniseres på en god måte.
De hensyn jeg oppfatter at representanten er opptatt av, er ivaretatt gjennom de krav til tjenesteutførelse som politiet har i all sin virksomhet, i tillegg til de lover som regulerer politiets adgang til å gjennomføre kontroll. Med hensyn til praktiseringen av regelverket er jeg tilfreds med at Politidirektoratet opplyser at det er høy bevissthet rundt hvordan politiet møter publikum generelt, samt ved gjennomføring av kontroller spesielt. Jeg mener derfor at dagens regelverk og etablerte rutiner er tilstrekkelig.