Skriftleg spørsmål fra Hårek Elvenes (H) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:1256 (2017-2018)
Innlevert: 04.04.2018
Sendt: 05.04.2018
Svart på: 13.04.2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Hårek Elvenes (H)

Spørsmål

Hårek Elvenes (H): Hvordan ser statsråden for seg at de som er vernepliktige i henhold til loven skal utnyttes til Norges beste i en krigssituasjon, og på hvilken måte skal de berørte informeres?

Grunngiving

En ny forsvarslov trådte i kraft 1. juli 2017. Loven opprettholder adgangen til å pålegge en svært stor del av befolkningen til tjeneste i det militære forsvaret. Selv om det i langtidsplanen for forsvarssektoren, Prop. 151 S (2015–2016) legges opp til å utnytte potensialet i en aktiv reserve mer enn tidligere, er forsvarsstrukturen ikke stor nok til å utnytte totalt antall vernepliktige.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Verneplikten er en grunnlovfestet samfunnsordning med lange historiske tradisjoner og bred oppslutning i befolkningen. Den henter sin legitimitet fra den verdien den spiller for Forsvaret og samfunnet.
Grunnlovens § 119 første ledd fastslår at «Enhver statens borger er i alminnelighet like forpliktet til i en viss tid å verne om sitt fedreland, uten hensyn til fødsel eller formue.»
Det følger av dette at vernepliktens hensikt er vern av fedrelandet. Verneplikten er derved også nært knyttet til de av Forsvarets oppgaver som krever evne til nasjonalt forsvar, inkludert i en alliansesammenheng.
Når den nye forsvarsloven trådte i kraft 1. juli 2017 ble rammene for verneplikten i all hovedsak videreført slik de var i den gamle vernepliktsloven fra 1953. Rammene for vernepliktsordningen er i stor grad tidløse, men behovet for å pålegge norske borgere en tjenesteplikt varierer i tråd med forsvars- og sikkerhetspolitiske utviklingstrekk. Det har i lang tid vært bred politisk enighet om at Forsvarets behov skal ligge til grunn for antallet vernepliktige som innkalles til førstegangstjeneste. Langtidsplanen (Prop. 151 S (2015–2016)) og Stortingets behandling av denne bekrefter dette prinsippet. Forsvarets behov som dimensjoneringsgrunnlag er sentralt både for å unngå kostbar overproduksjon av kompetanse, og for å redusere belastningen samfunnet legger på de vernepliktige. Dette har vært et sentralt prinsipp for skiftende regjeringer.

Verneplikten skal sikre Forsvaret tilgang på nødvendig personell og kompetanse for å bemanne Forsvarets stående avdelinger og enheter. Dette gjøres direkte gjennom bemanning av stående vernepliktige avdelinger som Hans Majestet Kongens Garde og Grensevakten, og indirekte ved at de vernepliktige utgjør rekrutteringsgrunnlaget for offiserer og spesialister som bemanner de helprofesjonaliserte avdelingene som f.eks. Telemark bataljon og Forsvarets spesialstyrker. Samtidig gir verneplikten også Forsvaret tilgang til en betydelig reserve av personell som kreves for bemanning av Forsvarets ikke-stående styrkestruktur, inkludert Heimevernet. Styrkestrukturen er tilpasset Forsvarets til enhver tid gjeldende behov. Verneplikten legger imidlertid grunnlaget for at styrkestrukturen kan økes både i bredde og dybde når behovene endres. I utvidet betydning kan det derfor sies at verneplikten er en nasjonal beredskapsordning som ivaretar det grunnleggende og tidløse behovet for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet.
Regjeringen har gjennom langtidsplanen (Prop. 151 S (2015–2016)) og landmaktproposisjonen (Prop. 2 S (2017–2018)) foreslått en rekke endringer som vil modernisere og revitalisere verneplikten og dens betydning for den nasjonale beredskapen i krise og krig. Differensiering og en lengre førstegangstjeneste gir økt kampkraft og mer målrettet og kostnadseffektiv styrkeproduksjon. Fordeling av de vernepliktige over flere innrykk gir økt kontinuitet og bedre operativ evne. Egne utdanningsavdelinger bidrar til at de operative avdelingene kan gjennomføre operasjoner året rundt. En aktiv reserve styrker beredskapen og legger til rette for robusthet og eskaleringsmuligheter. I sum vil disse endringene bidra til å styrke kompetansen til de vernepliktige og deres forutsetninger for å løse de mest krevende oppgavene nasjonen vil kunne stå overfor i en krigssituasjon.
Forsvaret har allerede i dag et helhetlig system som ivaretar dagens bruk av reserver, herunder rammer og rutiner for varsling og innkalling av vernepliktige ved styrkeoppbygging og operasjoner. Dette innebærer blant annet at alle personer som er styrkedisponert i Forsvarets styrkestruktur blir varslet om dette ved at de blir tilsendt et disponeringskort. Personell som tjenestegjør i Forsvaret skal i tillegg informeres om disponeringen av tjenestegjørende avdeling. Disponeringskortet inneholder informasjon om rettigheter og plikter som disponeringen medfører, og pålegger den enkelte å orientere Forsvaret om alle forhold som er viktig når det gjelder disponeringen, inkludert endring av kontaktinformasjon. Det er i tillegg lagt opp til et supplerende varslingssystem ved hjelp av tekstmelding, e-post og telefon, dersom det er behov for hurtig varsling.
Dagens system for bruk av reserver har sitt grunnlag i lov og plenarvedtak og gjennomføres i direktiver og planverk for styrkeoppbygging. Forsvaret gjennomgår nå systemet på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Dette gjøres på bakgrunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen og den pågående moderniseringen av verneplikten. Arbeidet er forventet sluttført før sommeren og vil deretter bli behandlet av Forsvarsdepartementet. Eventuelle behov for justeringer i lov og plenarvedtak mv. vil bli fremmet Stortinget på vanlig måte.