Svar
Linda Hofstad Helleland: Regjeringen har som mål at samene skal få utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. I 2018 foreslo regjeringen en samlet bevilgning til Sametinget og samiske formål på om lag 994 mill. kroner.
Det er positivt at Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) kommer med en rapport om vold og overgrep i samiske samfunn. Arbeidet mot vold og overgrep mot barn er høyt prioritert av regjeringen.
Vold mot barn i samiske samfunn er tatt opp i flere sammenhenger. Sametinget har gitt innspill til Prop 12S (2016-2017) Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021) og Barnevoldsutvalgets utredning NOU 2017: 12 Svikt og svik — Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Videre arrangerte departementet 16. juni en konsultasjon med Sametinget, på administrativt nivå, om oppfølging av utredningen.
Opptrappingsplanen mot vold og overgrep omtaler de særskilte utfordringene i samiske områder, og flere tiltak skal settes i verk:
-Regjeringen skal bidra til mer kunnskap om vold og overgrep i samiske områder.
-Informasjonen skal i større grad være tilgjengelig for alle, og oversatt til flere relevante språk.
-Regjeringen skal gi bedre informasjon om vold og overgrep til befolkningen generelt og til særskilte grupper.
NIM understreker at samiske barn må få bedre opplæring på samisk om grensesetting, kropp og seksualitet, og at holdnings- og informasjonsarbeid på samisk språk må bli bedre. Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utviklet en digital opplæringsressurs: Jeg vet. Ressursen skal bidra til å forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn. Målet er å gi barn kunnskap om og forståelse for ulike former for vold, mobbing, seksuelle overgrep, hvordan vold og overgrep skader og hvem man kan snakke med. Elevene presenteres for flere former for vold som tvangsekteskap, negativ sosial kontroll, pornografi, samt om vold, overgrep, "grooming" og mobbing på internett. Når den er ferdigstilt, skal ressursen oversettes til de tre samiske språkene.
Mer generelt, skal temaer knyttet til kropp og grenser inngå som del av hele utdanningsløpet for alle barn og unge, fra barnehage til videregående opplæring. I den nye rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, som trådte i kraft 1. august 2017, er temaet kropp og grenser tatt inn under fagområdet Kropp, bevegelse, mat og helse. Her er målsettingen at barna skal utvikle et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp og respekt for andres grenser.
NIM anbefaler videre å styrke kompetansen til hjelpeapparatet hva gjelder samisk språk og kultur. Bufdir har fått i oppdrag å etablere et nytt videreutdanningstilbud som skal styrke barnevernets kunnskap om arbeid med familier med minoritetsetnisk bakgrunn. I oppdraget er det understreket at kompetanse om urfolk og nasjonale minoriteter skal inngå i studietilbudet. Videreutdanningen skal være på 30 studiepoeng og ha oppstart høsten 2019.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fikk i 2017 i oppdrag å utrede 1) behovet for å etablere et kompetansemiljø innenfor samisk barnevern, 2) behovet for tiltak for å sikre samiske barns særlige rett til å ivareta språklig og kulturell bakgrunn og 3) behovet for tiltak for økt rekruttering av samiske fosterhjem. Direktoratets rapport er levert departementet, som vurderer den videre oppfølgingen.
Tysfjordsaken har fått stor oppmerksomhet siden sommeren 2016. På bakgrunn av innspill fra lokale og regionale myndigheter og en rekke kompetansemiljøer, ble oppfølgingsprosjektet Jasska - trygghet satt i verk. Tiltakene har blant annet som mål å bidra til at tillit og verdighet styrkes internt i det samiske miljøet. Nordland politidistrikt etablerte i 2016 et prosjekt der de etterforsket saker bredt, også saker som var langt tilbake i tid. Politiets etterforskning er gjort rede for i rapporten Overgrepene i Tysfjord - erfaringer og funn fra politiets etterforskning fra november 2017.
Jeg mener at tiltakene som er satt i verk i Tysfjord er målrettede og har tro på at de vil ha effekt både på kort og lang sikt. Den kompetansen som bygges opp i forbindelse med Jasska - trygghet og erfaringene fra politiets arbeid kan være relevante også for andre lokalsamfunn.