Skriftleg spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helseministeren

Dokument nr. 15:2169 (2017-2018)
Innlevert: 31.08.2018
Sendt: 31.08.2018
Rette vedkommende: Arbeids- og sosialministeren
Svart på: 10.09.2018 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Legeerklæring for bruk av lette, mindre brystproteser produsert i andre land enn de HELFO har godkjent, godtas ikke.
Hva kan statsråden gjøre for at pasienter kan få dekket utgifter via norsk regelverk for de protesene som passer best?

Grunngiving

Pasienter som har gjennomgått store operasjoner i forbindelse med fjerning av bryst utvikler ofte tynn og "nedslitt" hud som tåler liten eller ingen belastning. I Norge finnes brystproteser som må velges via godkjenning fra HELFO, alt annet blir avslått for refusjon. En pasient har funnet en lettere protese enn hva norske og europeiske produsenter kan tilby. Å kjøpe den direkte fra USA er billigere enn hva HELFO godkjenner for sine. Proteser som er lette i vekt gir ikke sårskader og belaster ikke skuldrene så mye.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Representanten Bollestad stiller spørsmål vedrørende stønad til brystproteser, og viser til HELFO. Så vidt jeg forstår av spørsmålet, dreier dette seg om brystproteser som dekkes av Arbeids- og velferdsetaten etter folketrygdloven kapittel 10. HELFO har ikke ansvar for stønad for slike brystproteser.
Etter dagens regelverk dekkes kun modeller av brystproteser som er godkjent av Arbeids- og velferdsetaten. Dette omfatter omlag 900 modeller fra seks ulike leverandører.
I regelverket er det også krav om at tilpasningen skjer hos apotek eller bandasjist som har oppgjørsavtale med HELFO. De må ha et egnet prøverom, kvinnelig betjening med kunnskap om tilpasning av brystproteser og et godt utvalg av brystproteser. Formålet med disse bestemmelsene er å bidra til god kvalitet på tilpasningen av brystprotesene.
Jeg har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om en redegjørelse for hvordan de opplever at dagens ordning fungerer. Direktoratet uttaler at dagens ordning i hovedsak ser ut til å fungere bra.
Som representanten viser til kan det finnes helt enkeltstående tilfeller der man har opplevd at det ikke finnes en protese som passer. Arbeids- og velferdsdirektoratet oppgir at de nå, i samråd med personer som har fagkompetanse på brystproteser, vil vurdere om sortimentet med de om lag 900 modellene er tilstrekkelig til å dekke behovet til alle pasienter. Videre kan det være aktuelt å se på muligheten for en dispensasjonsordning for denne gruppen. Vilkåret om at tilpasningen skal skje hos godkjent apotek eller bandasjist bør trolig fastholdes, slik at det blir gjort en faglig vurdering av om modeller i sortimentet kan brukes, og for å ivareta kvaliteten på tilpasningen.
Min vurdering er at dagens ordning i hovedsak fungerer godt, og at Arbeids- og velferdsdirektoratets forslag til tiltak på en god måte kan ivareta de særskilte tilfellene der en pasient har behov for en annen løsning enn dagens system legger til rette for.