Dokument nr. 15:2176 (2017-2018) Innlevert: 31.08.2018 Sendt: 03.09.2018 Svart på: 11.09.2018 av statsminister Erna Solberg
Audun Lysbakken (SV): Norge importerte i 2017 rekordstore mengder palmeolje som gir regnskogsødeleggelse og store utslipp av klimagasser. I et svar til meg i Bergens Tidende i sommer skrev statsministeren: «Jeg er helt enig med Audun Lysbakken i at vi må redusere bruken av palmeolje, og regjeringen jobber nå med virkemidler for en rask utfasing, samtidig som vi støtter opp under bedrifter som produserer det gode biodrivstoffet.».Hvilke virkemidler jobber regjeringen med og når settes de i verk?
Erna Solberg: Klimagassutslippene fra transportsektoren må reduseres. De viktigste tiltakene er å redusere transportomfanget, få til overgang til kollektiv, sykkel og gange, og innfasing av nullutslippsteknologi. Biodrivstoff er også en del av løsningen, forutsatt at produksjonen er bærekraftig. 98 prosent av biodrivstoffet som ble omsatt i Norge i fjor oppfylte EUs bærekraftskriterier. Dette sikrer at det ikke er tatt i bruk arealer med stort biologisk mangfold eller høyt karbonlager for å produsere biodrivstoffet, og at biodrivstoffet representerer·50 prosent reduksjon i direkte klimagassutslipp beregnet over livsløpet (dyrking, foredling/raffinering, transport osv.) sammenliknet med fossilt drivstoff.Bruken av biodrivstoff i Norge har hittil stort sett vært basert på biodrivstoff fra matvekster. Raps var lenge det dominerende råstoffet, men i 2017 viste omsetningstallene fra Miljødirektoratet at nesten halvparten av biodrivstoffet som var omsatt var produsert fra palmeolje. Biodrivstoff som er produsert fra matvekster er forbundet med risiko for indirekte arealbruksendringer, og palmeolje er det mest problematiske råstoffet. Dersom eksisterende landbruksareal tas i bruk til produksjon av råstoff til biodrivstoff er det sannsynlig at landbruksproduksjonen helt eller delvis flyttes til nye arealer. Dette kalles indirekte arealbrukseffekter. Disse arealene kan være områder med høy biomangfoldsverdi eller høy karbonbinding.Omsetningstallene for fjoråret viste også at andelen avansert biodrivstoff har økt kraftig. I 2017 utgjorde avansert biodrivstoff en femtedel av biodrivstoffet. Slikt biodrivstoff er ikke forbundet med risiko for indirekte arealbruksendringer.Regjeringen er svært opptatt av at biodrivstoffet som omsettes i Norge er så bærekraftig som mulig og bidrar til å redusere klimagassutslipp både nasjonalt og globalt. Vi ønsker å minske risikoen for indirekte arealbrukseffekter gjennom å redusere bruken av biodrivstoff fra matvekster, herunder palmeolje, og øke bruken av avansert biodrivstoff. Regjeringen jobber på flere måter for å oppnå dette.I 2017 innførte regjeringen et delkrav som sikrer at en viss andel av biodrivstoffet som omsettes innenfor omsetningskravet er avansert biodrivstoff. Avansert biodrivstoff dobbelttelles også ved oppfyllelse av omsetningskravet. Dette betyr at 1 liter avansert biodrivstoff telles som 2 liter for drivstoffomsetternes oppfyllelse av omsetningskravet.Regjeringen ønsker å styrke virkemidlene for å fremme avansert biodrivstoff og vil vurdere å øke delkravet om avansert biodrivstoff ytterligere i årene fremover. Dette vil avhenge av hvor mye avansert biodrivstoff som er tilgjengelig i markedet og til hvilken pris. Klima- og miljødepartementet har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å arrangere et innspillsmøte med bransjen i løpet av høsten 2018.Regjeringen vil også se nærmere på muligheten for å fremme avansert biodrivstoff gjennom avgiftssystemet. Stortinget har bedt regjeringen om å vurdere regelverk og avgifter for å fremme bruk av avansert bærekraftig biodrivstoff (anmodningsvedtak 751) og om å utrede muligheten for differensiert avgift på biodrivstoff utenfor omsetningskravet (anmodningsvedtak 1104). Klima- og miljøministeren og finansministeren vil komme tilbake Stortinget på egnet måte.Klima- og miljødepartementet ser også nærmere på de mulighetene som ligger i regelverket for å forbedre informasjonen til forbrukerne om drivstoffet de kjøper, slik at de kan ta mest mulig informerte valg. Miljødirektoratet har ratt i oppdrag å vurdere dette.Regjeringen støtter intensjonen bak Stortingets fire anmodningsvedtak av 2. juni 2017 om å sikre god klimaeffekt av bruken av biodrivstoff i Norge og å hindre utslippene forbundet med indirekte arealbruksendringer som følge av produksjon av biodrivstoff.Anmodningsvedtakene skisserer spesifikke virkemidler som må vurderes konkret både i forhold til ønsket klimaeffekt og i lys av våre handelsrettslige forpliktelser etter EØS-avtalen, WTO- avtalene og andre frihandelsavtaler. Våre handelsrettslige forpliktelser setter generelle rammer for myndighetenes adgang til å begrense handelen gjennom lov, forskrift eller på annen måte.Når det gjelder anmodningsvedtaket om forbud mot palmeolje i offentlig kjøp så reiser dette spørsmål som krever grundige vurderinger og derfor tar tid. Klima- og miljødepartementet jobber videre med oppfølgingen av alle de fire anmodningsvedtakene, og Klima- og miljøministeren vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte.Videreutvikling av EUs politikk på dette området blir også svært viktig for Norge. Norske myndigheter arbeider aktivt for å påvirke EU-regelverket for å sikre at bærekraftskriteriene for biodrivstoff videreutvikles. Klima- og miljøministeren har tatt opp problemstillingen med palmeolje i biodrivstoff med flere ulike EU-land.Jeg viser også til at Norge gjennom klima- og skoginitiativet samarbeider med andre lands myndigheter og med selskaper og organisasjoner for å oppnå en landbruksproduksjon som ikke fører til avskoging. Dette gir resultater.