Skriftleg spørsmål fra Olaug V. Bollestad (KrF) til helseministeren

Dokument nr. 15:2347 (2017-2018)
Innlevert: 25.09.2018
Sendt: 25.09.2018
Rette vedkommende: Eldre- og folkehelseministeren
Svart på: 02.10.2018 av eldre- og folkehelseministeren Åse Michaelsen

Olaug V. Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug V. Bollestad (KrF): Hva tenker statsråden om bruken av antibiotika i sykehus, forskjellene i bruk og hva han har tenkt å gjøre med det?

Grunngiving

Den 17. september la Folkehelseinstituttet fram sin årlige status om antibiotikaforbruket samt forekomsten av antibiotikaresistens hos mennesker (NORM).

Forbruket av antibiotika blant nordmenn gikk ned i 2017 sammenlignet med året før. Siden 2012 har forbruket gått ned med 21 prosent. Den samlede bruken av antibiotika både i primærhelsetjenesten og i institusjoner har gått kontinuerlig ned siden 2012.

Myndighetenes målsetting er å redusere bruken med 30 prosent innen 2020, og tallene for 2017 viser at salget av antibakterielle midler til systemisk bruk hos mennesker har gått ned med 5 prosent sammenlignet med 2016. Forbruket måles i antall døgndoser per 1.000 innbyggere per år.

Folkehelseinstituttets rapport viser at rundt 82 prosent av det totale antall døgndoser antibakterielle midler foreskrives i primærhelsetjenesten, det vil si utenfor institusjonene. Tannleger foreskriver rundt 5 prosent av alle døgndosene i primærhelsetjenesten.

Bruken av antibiotika på sykehusene har imidlertid økt. Siden 2012 har forbruket økt med 9 prosent, mens antall sykehusinnleggelser har økt med 2 prosent i samme periode. Folkehelseinstituttet skriver i sin rapport at det er store variasjoner mellom sykehusene. Variasjonene kan ikke forklares med forskjeller i aktivitet eller pasientsammensetning alene, heter det i rapporten.

"For å kunne iverksette effektive tiltak må vi blant annet ha detaljert kunnskap om antibiotikaforbruket til mennesker og dyr, samt over forekomsten av resistente bakterier hos mennesker, dyr og i mat. Derfor er resultatene fra disse overvåkingsprogrammene viktig", sier Jasper Littmann, fagdirektør ved Senter for antimikrobiell resistens ved Folkehelseinstituttet.

Redusert bruk av antibiotika er viktig for å forebygge antibiotikaresistente bakterier.

Åse Michaelsen (FrP)

Svar

Åse Michaelsen: Jeg takker for representantens interesse for arbeidet mot antibiotikaresistens og spesielt for bruken av antibiotika i den forbindelse. Representanten Bollestad gleder seg sikkert sammen med meg over at forbruket av antibiotika i totalbefolkningen nå er på god vei ned. Professor Gunnar Skov Simonsen som presenterte NORM-rapporten 17. september, ga uttrykk for at en reduksjon på 30 % innen 2020 er "fullt mulig". En 30 % reduksjon er som kjent målet for Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens (2015-2020). For sykehusene er ikke målet at antibiotikabruken totalt sett skal gå ned, men at bruken av de fem mest bredspektrede antibiotika (og derved også de mest resistensdrivende) skal gå ned med 30 % i 2020 sammenlignet med 2012. Dette framgår av Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten (fra 2016) på side 14.

Den samme NORM-rapporten viser at bruken av bredspektrede midler er redusert med 13 % fra 2016 til 2017. På samme tid har imidlertid totalforbruket gått opp 9 % målt per liggedøgn og 2 % målt per innleggelse fra 2012 til 2017. Det at totalbruken av antibiotika går opp i en sykehussetting, er ikke nødvendigvis et problem i seg selv så lenge bruken av de fem mest bredspektrede antibiotika samtidig går ned. Mange pasienter som legges inn i sykehus trenger antibiotika og skal få det.

Samtidig er det, som representanten nevner, store forskjeller i både totalbruk av antibiotika og i forbruksprofilen mellom ulike sykehus, noe som bare delvis lar seg forklare med forskjeller i pasientsammensetning og aktivitet. Slik er dette omtalt i i Handlingsplanen (side 13): "Sykehusene må arbeide målrettet for å stoppe denne utviklingen. Sykehusene må også medvirke til at den totale antibiotikabruken i regionen reduseres."

Forskjeller mellom regioner og sykehus er ikke et særegent fenomen for bruk av antibiotika. Representanten vil være kjent med at dette er en utfordring vi har på en rekke områder innen sykehussektoren.

Hva gjelder ulik bruk av antibiotika, har Handlingsplanen to tiltak rettet spesielt inn mot spesialisthelsetjenesten:

1. Innføring av antibiotikastyringsprogram i sykehus

2. Etablering av systemer for jevnlig oppdatering av retningslinjene

Det har tatt noe tid å etablere antibiotikastyringsprogram i sykehusene, men de aller fleste sykehus har nå slike program. Inntrykket er at de sykehusene som har kommet godt i gang med dette arbeidet, klarer å redusere antibiotikabruken. Arbeidet med å oppdatere nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus foregår kontinuerlig. De finnes på Helsedirektoratets hjemmesider. Dette er et viktig og omfattende arbeid hvor et bredt fagmiljø er engasjert, ofte basert på frivillig innsats utover arbeidstiden.

Jeg er optimist med tanke på at vi skal nå målet om en reduksjon i antibiotikabruken på 30 prosent i den generelle befolkningen i 2020 sammenlignet med 2012. Det tilsvarende målet for bruken av bredspektrede antibiotika i sykehus er noe lenger unna. Men vi er på rett vei.