Skriftleg spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:51 (2018-2019)
Innlevert: 05.10.2018
Sendt: 05.10.2018
Svart på: 11.10.2018 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Forskning viser at det skjer et stort tap av fosfor fra oppdrettsnæringen. Fosforet tapes i form av slam og tapt fôr. Fosfor er en begrenset ikke-fornybar ressurs. Av hensyn til matsikkerheten til framtidige generasjoner i Norge og internasjonalt trenger vi å ta vare på slammet som husdyrhold og fiskeoppdrett generer. Slammet kan potensielt brukes i jordbruket.
Hva vil fiskeriministeren gjøre for å sørge for en utnyttelse av fosforet fra oppdrettsnæringen?

Grunngiving

Slammet fra oppdrettsnæringen kan potensielt brukes i jordbruket. I et globalt perspektiv er det lite bærekraftig å benytte begrensete reserver av mineralgjødsel i produksjon av dyrefôr i Latin-Amerika, som i sin tur havner på havbunnen i norske fjorder i form av slam. Rapporten ‘Fosforregnskapet’ utgitt av Støttekomiteen for Vest-Sahara, Norsk Bonde og Småbrukarlag og Framtiden i Våre Hender, i vår, illustrerer det akutte behovet for å stoppe ressurstapet fra den norske oppdrettsnæringen.

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: I begrunnelsen for spørsmålet vises det til rapporten "Fosforregnskapet" utgitt av Støttekomiteen for Vest-Sahara, Norsk Bonde og Småbrukarlag og Framtiden i Våre Hender.
Det påpekes i rapporten at ny forskning viser at 75 % av alt fosfor som gis til vår oppdrettsfisk i form av fiskefôr ender som slam på fjordbunnen, først og fremst gjennom ekskrementer fra fisken. Om fiskeslam kan samles opp og behandles, peker rapporten på at dette vil kunne representere et stort gjødselpotensiale.
Fiskefôr er dyrt og utgjør den største kostnaden i oppdrettet. Oppdretterne har derfor oppmerksomhet på å hindre overfôring med tilhørende fôrtap. Slam fra oppdrett er først og fremst ekskrementer fra fisken.
Jeg er enig i at fiskeslam utgjør et gjødselpotensiale. Forskning pågår, teknologien er der, og er tatt i bruk for slik utnyttelse. Forfatterne av rapporten skriver imidlertid at fosforen i fiskeslammet egentlig ikke behøves på norsk jord, hvis vi fullt ut utnytter den fosformengden som er i husdyrgjødsel fra landdyr. I sum innebærer dette at den ressursen som husdyrgjødsel og fiskeslam utgjør til sammen, kan betraktes som en potensiell kilde til eksport av fosforgjødsel.
Slik eksport har allerede funnet sted. Det er eksportert 308 tonn gjødsel til Vietnam fra slam fra settefiskanlegg. Flere aktører er med i dette prosjektet som nytter slam både fra oppdrett og fra kloakkrenseanlegg i Stavanger til å produsere verdifull gjødsel.
Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forsker på produksjon av biogass fra fiskeslam. Bioresten, det vil si det som blir igjen etter at biogassen er skilt ut, kan brukes som næringsrik gjødsel. Det er settefiskanlegg som allerede har installert biogassanlegg.
Flere aktører jobber med å utvikle tørre gjødselprodukter fra fiskeslam. Et eksempel er Åsen og Flatanger settefiskanlegg som i samarbeid med Sterner Biotek har utviklet et gjødselpulver med 96 % tørrstoff. Tanken er at produktet skal selges som gjødsel som kan spres direkte på jordet.
Oppdrett i sjø foregår i åpne merder. Det utvikles nye merdkonstruksjoner, også anlegg der slam kan samles opp. Det er tildelt såkalte utviklingstillatelser til slike merdkonstruksjoner.
Når det gjelder fôret til fisken, er dette i dag i stor grad basert på vegetabilske råvarer som er produsert med bruk av mineralgjødsel med fosfor. Imidlertid skjer det mye på utvikling av alternative fôrkilder. Det er allokert vesentlige midler til forskning på nye fôrråvarer, bl.a. trevirke og insekter som omdanner slakteriavfall, samt tang og tare. Dette reflekteres også i rapporten. Vi ser også at det er vilje i privat sektor til å investere i produksjon av nye fôrråvarer. Det er klart at skal oppdrett vokse, må nye fôrkilder tas i bruk.
Min vurdering er at det foregår vesentlig innovasjon knyttet til fiskeslam og fôr som peker i riktig retning også når det gjelder utnyttelse av fosfor. I tiden som kommer handler det derfor om å gjøre mer av det vi allerede gjør, i samarbeid med næringen.