Dokument nr. 15:253 (2018-2019) Innlevert: 29.10.2018 Sendt: 29.10.2018 Svart på: 01.11.2018 av forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø
Elise Waagen (A): Hva koster i gjennomsnitt en studieplass for videreutdanning i helsefremmende og forebyggende sykepleie (helsesøsterutdanning)?
Iselin Nybø: Kunnskapsdepartementet har ikke en oversikt som viser den faktiske kostnaden per studieplass per fagområde og per institusjon. I 2014 gjennomførte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Deloitte et prosjekt på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, jf. rapporten "Hva koster en student? En kostnadskartlegging av universiteter og høyskoler" (NIFU-rapport 2014:52). I rapporten pekes det på at hva et studium koster i første rekke avhenger av hvilke ressurser som blir stilt til rådighet for undervisning og forskning på institusjonsnivå og mellom fagmiljøer innad på institusjonen. Ressursene varierer mellom institusjoner, og det varierer hvordan de ulike institusjonene prioriterer mellom sine fagmiljøer. Videre vises det i rapporten til at fag- og forskningsmiljøene ikke nødvendigvis søker å levere undervisning, forskning og støttetjenester m.m. mest mulig kostnadseffektivt, men prioriterer å etablere gode fagmiljøer, gode støttefunksjoner og undervisningstilbud. Kostnadene institusjonene har ved å tilby studieplassene kan dermed avvike noe fra hva de får bevilgning til.Universitetene og høyskolene får sine midler som en samlet rammebevilgning, og styret ved den enkelte institusjon må ut fra egne profiler og strategier prioritere hvordan midlene best kan brukes for å nå de målene som er satt for sektoren. Universitetene og høyskolene har ansvar for å følge opp de nasjonale sektormålene, der ett av målene er god tilgang til utdanning. De skal også sette sine egne mål for virksomheten og sine egne styringsparametre for måloppnåelsen sin. Institusjonene har i tråd med dette et ansvar for å dimensjonere studietilbudene sine innenfor gjeldende rammebevilgninger. Rammebevilgning innebærer slik sett at Kunnskapsdepartementet ikke legger føringer på hvor mye midler den enkelte institusjon prioriterer til de enkelte utdanningene.Når universiteter og høyskoler oppretter studietilbud innenfor gjeldende rammebevilgninger, får de resultatbasert uttelling for avlagte studiepoeng og ferdig utdannede kandidater i henhold til hvilken finansieringskategori studieprogrammet er innplassert i. Kandidatuttelling omfatter i utgangspunktet gradsgivende utdanning, men inkluderer også enkelte utvalgte videreutdanninger som helsesøsterutdanning.