Skriftleg spørsmål fra Marianne Marthinsen (A) til statsministeren

Dokument nr. 15:282 (2018-2019)
Innlevert: 02.11.2018
Sendt: 05.11.2018
Rette vedkommende: Helseministeren
Svart på: 07.11.2018 av helseministeren Bent Høie

Marianne Marthinsen (A)

Spørsmål

Marianne Marthinsen (A): For noen år tilbake fødte jeg en datter. Hun var alvorlig syk og døde 15 måneder gammel. Tilstanden hennes var muligens genetisk betinget og gjentagelsesrisikoen er ukjent. Jeg har derfor følgende spørsmål:
Dersom jeg blir gravid igjen og det viser seg at fosteret har samme tilstand, mener statsministeren at jeg selv skal få avgjøre om svangerskapet skal gjennomføres, og hva mener statsministeren med begrepet "levedyktig"? Hvor lenge mener hun at barnet må antas å leve for at det skal regnes som levedyktig?

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg har stor respekt for at det er krevende å få et alvorlig sykt barn og at det er en stor sorg å miste et barn. Det er ikke vanskelig å forstå at en ikke ønsker å oppleve dette igjen ved et nytt svangerskap.

Når det gjelder hvem som eventuelt tar avgjørelsen om svangerskapet skal gjennomføres, avhenger dette etter dagens abortlov av hvor langt svangerskapet er kommet. Det er svangerskapets lengde som avgjør om en kvinne har rett til selv å ta avgjørelsen om svangerskapet skal avbrytes eller ikke. Dersom inngrepet kan utføres innen utgangen av 12. svangerskapsuke, avgjør kvinnen selv.

Dersom inngrepet ikke kan utføres før etter utgangen av 12. svangerskapsuke, skal beslutningen imidlertid tas av en nemnd. Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde. Etter 22. uke kan abort bare innvilges dersom fosteret har en så alvorlig tilstand at den anses som uforenelig med liv. I slike tilfeller vil abort bli innvilget.

Jeg oppfatter at representantens spørsmål ikke er relatert til gjeldende abortlov. Regjeringen har ikke et arbeid på gang med å endre dagens lov. Den politiske diskusjonen som går mellom partiene på dette området i forbindelse med eventuelle regjeringsforhandlinger må partiene svare på, slik som også er vanlig for eksempel i forbindelse med partienes programarbeid. Spørsmål knyttet til en eventuelt ny regjeringsplattform kan regjeringen svare på når denne er ferdig og den er grunnlaget for regjeringens politikk.