Skriftleg spørsmål fra Geir Pollestad (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:338 (2018-2019)
Innlevert: 09.11.2018
Sendt: 09.11.2018
Svart på: 16.11.2018 av næringsminister Torbjørn Røe Isaksen

Geir Pollestad (Sp)

Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Dersom Color Line tillates å registrere sine skip mellom Oslo og Kiel i NIS-registeret har de mulighet til å ansette EØS-borgere.
Hvor mye kan Norge bli refusjonspliktig for disse EØS sjøfolkene gjennom tilskuddsordningen som gjelder for skip registrert i NIS?

Grunngiving

Statsråden bekreftet i korrespondanse med Stortinget i forrige sesjon at det ikke var noe juridisk som forhindret Color Line i å komme i refusjonsposisjon for sine utenlandske sjøfolk ved registrering i NIS registret. Forutsatt at disse sjøfolkene er EØS-borgere.
I saken så langt har regjeringen, uvisst av hvilken grunn, lagt til grunn at rederiet ikke vil benytte seg av denne juridiske retten. Selskapet har ikke kommunisert det samme.
Dersom man velger å bygge saken på de juridiske realitetene, så er det nødvendig for Stortinget å få en oversikt over hvor store utgiftene kan bli innenfor den tilskuddsordningen som gjelde for skip registrert i NIS registret.
I statsbudsjettet er det kun beregnet innsparing i NOR ved å flytte skipene fra Nor til NIS. Det er ønskelig med tall både for 2019 og generell budsjettvirkning.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Regjeringen har anslått at bevilgningsbehovet i tilskuddsordningen for sjøfolk reduseres med om lag 35 mill. kroner i 2019 dersom fartsområdebestemmelsene for utenriksferger i NIS endres fra 1.1.2019 og Color Line registrerer sine to Oslo-Kiel-ferger i registeret. Helårsvirkningen er beregnet til -100 mill. kroner.
Forutsetningene som ligger til grunn for anslaget er ikke ubegrunnede. Tilskuddsordningen er regelstyrt og rettighetsbasert, og rederier med skip under norsk flagg kan søke om støtte på grunnlag av innbetalt skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift for sine ansatte. Norske sjøfolk, og andre EØS-borgere, kan være berettiget for tilskudd så lenge skattene og avgiftene er betalt inn til Norge og de øvrige vilkårene for tilskudd er oppfylt. Hvor mye tilskudd som til slutt blir betalt ut avhenger derfor i stor grad av hvor mange sjøfolk som oppfyller kravene i ordningen og hvor mye de tjener. I beregningene av budsjettvirkningen i denne saken har regjeringen tatt utgangspunkt i forutsetningene som Fartsområdeutvalget la til grunn for sin flertallsanbefaling. Utvalget forventet at Color Line sikrer norske lønnsbetingelser for norsk dekks- og maskinmannskap, samt definerte lederstillinger innenfor restaurant, butikk, kjøkken og hotelldrift på Oslo-Kiel-fergene dersom de registreres i NIS. Jeg har ikke grunnlag for å spekulere i om Color Line vil ansette og søke om tilskudd for flere eller færre tilskuddsberettigede sjøfolk enn dette, selv om det kan innebære at innsparingen blir større eller mindre enn anslått.
Jeg vil også fremheve at antallet nordmenn i tilskuddsordningen for sjøfolk og på norske skip for øvrig har holdt seg stabilt de siste årene. Og som i 2015 er rundt 85 prosent av sjøfolkene i tilskuddsordningen norske. Det viser at norsk maritim kompetanse er etterspurt, og det tyder på at regjeringens tydelige og ambisiøse politikk for flest mulig norske sjøfolk på norske skip og en sterk maritim klynge fungerer.