Ruth Grung (A): EU vedtar i disse dager en ny forordning for å begrense bruken av antibiotika i matproduksjon. Det er god grunn til å anta at EU ikke har kjent til den norske fiskehelsebiologens særstilling innen fiskehelse, og som har vært en viktig bidragsyter til at Norge har oppnådd så gode resultater på bruk av antibiotika i sjømatnæringen. Forordningen vil frata fiskehelsebiologene forskrivningsretten.
Hvordan vil regjeringen konkret gå frem for å rette dette opp i prosessen med å innlemme forordningen i EØS-avtalen?
Grunngiving
Viser til skriftlig spørsmål til helseministeren (dok 15:265) der regjeringen slår fast at fiskehelseutdanningen er likestilt med veterinærutdanningen når det gjeld fiskehelse. Ministeren redegjør videre for hva regjeringen har gjort for å sikre at Fiskehelsebiologene skulle beholde forskrivningsretten, men svarer ikke på hva de vil gjøre videre etter vedtaket i prosessen med å innlemme forordningen i EØS-avtalen. Norge må aktivt bruke muligheten med å få inn en tilpasningstekst gjennom forhandlingene mellom EFTA og EU i Joint Committee, organet som vedtar om og på hvilken måte forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen.
Antall studieplasser i fiskehelsebiologi ble doblet for to år siden for å møte utfordringene i næringen med mer resirkulering og lukkede anlegg.
Det er et paradoks dersom fiskehelsebiologene, som nettopp har vært med å redusere antibiotokabruken i sjømatnæringen skal miste forskrivningsretten. Norge har lykkes med det som er målet med EU forordningen mye på grunn av at vi har utviklet en særordning som fiskehelsebiologer med forskrivningsrett.
For alle studentene som nå har satset på denne utdanningen, -for alle de som i dag er fiskehelsebiologer, og for at sjømatnæringen skal ha gode rammebetingelser for videre bærekraftig vekst med vekt på god fiskehelse, er det det avgjørende at regjeringen raskt får avklart at fiskehelsebiologene får beholde forskrivningsretten.