Skriftleg spørsmål fra Geir Inge Lien (Sp) til justis-, beredskaps- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:755 (2018-2019)
Innlevert: 17.01.2019
Sendt: 17.01.2019
Svart på på vegner av: Justis-, beredskaps- og innvandringsministeren
Svart på: 23.01.2019 av justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Geir Inge Lien (Sp)

Spørsmål

Geir Inge Lien (Sp): Hvor lenge mener justisministeren at ansatte i politiet skal godta et helseskadelig arbeidspress, og hvor lenge mener han folk som har vært utsatt for alvorlig kriminalitet akseptere at regjeringen ikke vil tilføre de ressursene som er nødvendig for å sette politiet i stand til å etterforske og følge opp sakene deres?

Grunngiving

TV2 skriver i dag om graverende forhold for etterforskere i politiet. Det beskrives en situasjon hvor politiet etter politireformen har fått flere oppgaver, arbeidet er blitt mer ressurskrevende og noen steder er de færre til å utføre oppgavene.

I mitt hjemfylke, Møre og Romsdal, fortelles det om medarbeidere ved etterforskningsavdelingen som er så fortvilet at de sitter på kontoret og gråter.

En tillitsvalgt uttaler i saken:

«Når vi har så lite ressurser at vi til og med må prioritere mellom de mest alvorlige og høyest prioriterte sakene, er det selvsagt vanskelig å være etterforsker. Og når en slik situasjon pågår over tid, sliter det naturlig nok mye på folk. Vi ser det ennå ikke på sykefraværet, men fortsetter dette vil det merkes tydelig også der.»

Hovedverneombudet i Møre og Romsdal vurderte å stenge hele etterforskningsavdelingen ved Molde politistasjon, fordi staben er så hardt presset. Han mener det er helseskadelig å jobbe der. Han uttaler at:

«Etterforskerne våre har en ekstremt stor arbeidsmengde og slites mellom krav fra publikum og krav fra ledelsen. Denne kombinasjonen over tid, samtidig som de sitter med emosjonelt krevende arbeidsoppgaver, utgjør en risiko for sykdom og skade. Derfor så jeg ikke annen utvei enn å varsle at vi vurderte å stenge hele avdelingen».

Så fremkommer det videre i saken hos TV2:

«Mens de alle håper på mer ressurser og flere betjenter, tikker det inn melding fra politimesteren i Møre og Romsdal. For at de skal klare å holde distriktet innenfor budsjettrammene i år, må trolig 50 stillinger bli stående ubesatte.»

Justisministeren har uttalt at det er for tidlig å felle dom over politireformen, men uansett hva man måtte mene om dette kan vi ikke tillate en situasjon hvor justisministrene over flere år frasier seg ansvar for den uholdbare situasjonen som har utviklet seg for de ansatte i politiet og dem som har vært utsatt for kriminalitet.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Det følger av Riksadvokatens mål og prioriteringsrundskriv for straffesaksbehandlingen at alvorlige straffesaker som vold og seksuallovbrudd skal prioriteres høyt. Jeg har dialog med både riksadvokaten og politidirektøren om oppfølging. Dette følger også departementet opp gjennom krav i tildelingsbrevet til Politidirektoratet for 2019.
Det er politimesteren som må gjøre en vurdering av alle oppgavene distriktet har og foreta fordeling av ressursene distriktet har til rådighet. Politimesteren må omprioritere ressurser dersom det er behov for å styrke etterforskningen av de høyest prioriterte straffesakene.
Regjeringen har over mange år satset på politiet. Siden vi tiltrådte i 2013, er politiets driftsbudsjett styrket med over 3 milliarder kroner, og bemanningen i politiet har økt med nesten 2800 årsverk, hvorav 1650 er politiårsverk. Bemanningen har økt i samtlige politidistrikter. I 2019 er det bevilget 50 millioner kroner, med en helårsvirkning på 200 millioner kroner i 2020, for å styrke politibemanningen.
Vi har et godt politi her i landet. Publikum kan sånn sett forvente gode tjenester fra politiet, selv om ikke alle saker kan gis like høy prioritet. Når det gjelder arbeidspress og arbeidsmiljø, legger jeg til grunn at dette diskuteres i det løpende samarbeidet mellom ledelsen og vernetjenesten i politiet.