Skriftleg spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:757 (2018-2019)
Innlevert: 17.01.2019
Sendt: 18.01.2019
Svart på: 23.01.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): I en undersøkelse fra Utdanningsforbundet i Rogaland svarer nesten halvparten av de spurte lærerne at de har blitt fysisk angrepet av elever på skolen, og at det skjer hyppigere nå enn for fem år siden. Samtidig dropper 30 % å varsle, og kun 20 % leverte avviksmelding.
Hvordan vil statsråden sikre at varsler og avvik blir tatt på større alvor?

Grunngiving

En undersøkelse fra Utdanningsforbundet i Rogaland, der 750 lærere svarte, viser at flere opplever i større grad at elever fra første til fjerde trinn bruker vold i skolen. I Rogaland kom det frem flere konkrete episoder, og nesten halvparten sier de har blitt fysisk angrepet av elever på skolen, og nær to av tre sier at det er hyppigere voldsepisoder på skolen nå enn for fem år siden. Enkelte lærere forteller at når de varsler sin nærmeste leder blir de latterliggjort og møtt med utsagn som: «Du må ha litt galgenhumor på det». Undersøkelsen viser at lærerne unngår å varsle om hendelser, da en ikke har tillitt til at det blir fulgt opp på en god nok måte, og mange vet heller ikke hvem de skal varsle. Nesten 30 prosent enten droppet å varsle eller ga kun beskjed til en kollega. Kun rundt 20 prosent leverte avviksmelding. Situasjonen som beskrives er urovekkende, og det er behov for tydeligere retningslinjer om oppfølging av varsler og avvik. Jeg håper statsråden er enig og vil vurdere hva en kan gjøre fra sentrale myndigheter for å bedre situasjonen.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Både elever og lærere skal være trygge på skolen. Varsler om dårlig skolemiljø eller arbeidsmiljø skal tas på alvor med en gang. Dette krever profesjonell ledelse. Det krever også utvikling av et trygt arbeidsmiljø og en åpenhetskultur på den enkelte skole. Det skal aldri være slik at den enkelte lærer opplever å være alene med ansvaret.
Regelverket er helt klart. Arbeidstakere skal ha det trygt på jobben og elever skal ha det trygt på skolen. Arbeidet for å bedre miljøet for lærere og elever skal ha høy prioritet. Det er skoleeiere og arbeidsgivere som har hovedansvaret for et trygt skole- og arbeidsmiljø. Skoleeiere og arbeidsgivere må derfor arbeide aktivt med forebygging av vold og trusler. Og de må håndtere hendelser på en god måte når de likevel skjer.
Dagens regelverk gir føringer for hvordan skoleeier og arbeidsgiver skal sikre et trygt og godt skole- og arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven krever at alle virksomheter har et avvikssystem der vold og trusler i forbindelse med arbeidet skal registreres. Systemet er en sentral del av HMS-arbeidet på den enkelte arbeidsplassen. Det er arbeidsgiver som må sørge for at det finnes et slikt system. Arbeidstakerne må på sin side rapportere inn i systemet så arbeidsgiver får oversikt over omfang og type hendelser som de ansatte utsettes for. Det er viktig informasjon å ha når man på arbeidsplassen skal jobbe forebyggende mot vold og trusler. Opplæringsloven har regler om hvordan skolen skal arbeide aktivt for at hver enkelt elev har et trygt og godt skolemiljø.
Disse kravene er nasjonale. Samtidig tar regelverket hensyn til at praktiseringen skjer lokalt. Rutiner og metoder skal kunne tilpasses det som fungerer på den enkelte skole og arbeidsplass.
Mange jobber godt med dette allerede. Samtidig har jeg sett at det er behov for et nasjonalt initiativ for å bidra til å dele gode erfaringer, og utvikle nye gode tiltak og strategier lokalt. Jeg har derfor bedt noen fylkeskommuner og kommuner om å ta på seg en lederrolle i arbeidet med å forebygge og håndtere vold og utagerende oppførsel i skolen. Jeg ønsker å hente inn enda mer kunnskap om hva som virker lokalt, og bidra til at erfaringer om hva som gir resultater skal komme flere til gode. Departementet kommer også til å sette ned en nasjonal referansegruppe med eksperter på området, som skal være en sparringspartner for lederkommunene og fylkeskommunene. I dette arbeidet vil vi også se på behovet for videre nasjonal oppfølging.