Skriftleg spørsmål fra Petter Eide (SV) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:1169 (2018-2019)
Innlevert: 07.03.2019
Sendt: 08.03.2019
Svart på: 18.03.2019 av justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara

Petter Eide (SV)

Spørsmål

Petter Eide (SV): Justisminister Tor Mikkel Wara er i NRK 7.3.19 referert på at han mener at nordmenn som har kjempet for IS, bør bli straffet ved en internasjonal domstol. En slik domstol er foreløpig ikke etablert.
Hvilke internasjonale initiativ, og hvilke bidrag vil Norge tilby, for å få etablert en internasjonal domstol, og hvis en internasjonal rettsmekanisme ikke blir etablert, hvordan vil justisministeren straffeforfølge nordmenn, mistenkt for krigsforbrytelser i forbindelse med IS` kamphandlinger?

Grunngiving

Sveriges Statsminister Løfven, og Sveriges innenriksminister Damberg har nettopp gått ut og støttet et internasjonalt tribunal for rettsforfølging av IS krigere mistenkt for krigsforbrytelser. Samtidig melder Human Rights Watch i en rapport 7.3.19 at barn som er mistenkt for tilknytning til IS har blitt torturert av kurdiske og irakiske myndigheter. Et internasjonalt tribunal bør ha som mandat å straffeforfølge alle mistenkte for krigsforbrytere i forbindelse med kamphandlingene i Syria og Irak de siste årene. Begrunnelsen for norsk støtte og bidrag til et internasjonalt tribunal må være knyttet til ønske om rettsikkerhet i området, samt forhindre straffefrihet. Begrunnelsen kan ikke være at Norge gjennom en slik mekanisme skal slippe at norsk rettsvesen rettsforfølger mistenkte krigsforbrytere med tilknytning til Norge.

Tor Mikkel Wara (FrP)

Svar

Tor Mikkel Wara: Å bekjempe straffrihet for grove internasjonale forbrytelser som folkemord og forbrytelser mot menneskeheten, er en grunnholdning for Norge og regjeringen. Norge støtter to mekanismer som FN har opprettet til å innhente bevis og etterforske internasjonale forbrytelser begått i Syria og Irak.
Når det gjelder muligheten for å etablere en internasjonal straffedomstol for å straffeforfølge overgrep begått i Syria og Irak, er dette noe som må vurderes ut fra utviklingen internasjonalt. Norge deltar i internasjonale diskusjoner om bekjempelse av straffrihet av grove internasjonale forbrytelser, og vi er åpne for å vurdere forslag som settes frem. Det er mange uavklarte problemstillinger som må utredes og vurderes før Norge kan ta standpunkt til opprettelsen av en eventuell internasjonal domstol. Spørsmål om dette kan rettes til utenriksministeren.
Norske borgere som har sluttet seg til ISIL og som kommer til Norge, vil uansett kunne bli straffeforfulgt i Norge. Det norske straffesystemet gir et godt rammeverk for å kunne straffeforfølge norske borgere som enten har støttet ISIL eller vært delaktig i de massive overgrepene som har funnet sted i Syria og Irak. Blant annet kan personer som har deltatt i en terrororganisasjon straffes etter straffeloven § 136 a, uavhengig av om vedkommende har utført eller medvirket til konkrete overgrep. Bestemmelsen er utformet slik at den skal ramme et bredt spekter av handlinger som er egnet til å støtte opprettholdelsen av en terrororganisasjon. Det er allerede flere eksempler på at personer har blitt domfelt etter denne bestemmelsen av norske domstoler. Dersom en person har vært delaktig i konkrete overgrep, vil også andre bestemmelser i straffeloven kunne være aktuelle. Det er imidlertid opp til påtalemyndigheten å vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er grunnlag for å innlede etterforskning, og hvilke straffebud det eventuelt kan tas ut tiltale for.