Skriftleg spørsmål fra Sheida Sangtarash (SV) til statsministeren

Dokument nr. 15:1477 (2018-2019)
Innlevert: 12.04.2019
Sendt: 23.04.2019
Rette vedkommende: Kultur- og likestillingsministeren
Svart på: 29.04.2019 av kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande

Sheida Sangtarash (SV)

Spørsmål

Sheida Sangtarash (SV): Den periodiske rapporteringen om Norges etterlevelse av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er avsluttet for denne gang med FN-komiteens avsluttende kommentarer og anbefalinger til Norge.
Hvordan planlegger regjeringen å forholde seg til FN-komiteens anbefalinger, og vil regjeringen rapportere om arbeidet eller på andre måter involvere Stortinget i arbeidet med å etterkomme FN-komiteens anbefalinger?

Grunngiving

FN-komiteens avsluttende merknader og anbefalinger til Norge(Concluding observations on the initial report of Norway), er omfattende og går på tvers av den norske departementsstrukturen og sektoransvaret. Kultur- og likestillingsdepartementet har et koordineringsansvar for politikken overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne, men virkemidlene er sektordepartementenes ansvar. FN-komiteens anbefalinger omfatter de fleste forvaltningssektorene og kan gi konsekvenser både for Stortingets budsjettarbeid og i mange andre saker. Noen av anbefalingene er partipolitisk omstridt. For to uker siden behandlet Stortinget f.eks. forslaget fra SV om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettighetsloven. En drøy uke etter at forslaget ble nedstemt, anbefaler FN-komiteen Norge å innarbeide konvensjonen i norsk lovverk.
Andre anbefalinger er på områder hvor det ikke er etablerte partipolitiske skiller, men det vil like fullt være et spørsmål om prioritering av budsjettmidler og departementenes arbeidskapasitet.
FN-komiteens anbefalinger gjelder pågående prosesser, f.eks. anbefales Norge om å erstatte vergemålsloven med en lov om beslutningsstøtte. I kjølvannet av Riksrevisjonens rapport om vergemålsreformen og VGs avsløringer i Tolga-saken, har Justis- og beredskapsdepartementet nylig hatt forslag til endring i vergemålsloven på høring.
Anbefalingene kan kreve koordinering på tvers av sektoransvarsprinsippene.
FN-komiteen anbefaler også Norge å bygge opp et beslutningsstøttesystem både i forbindelse med vergemålsloven (konvensjonens artikkel 12) og i forbindelse med tvangsbehandling innen helsetjenesten (konvensjonens artikler 15 og 17). Det er på ingen måter gitt om det bør bygges opp et, to eller tre slike beslutningsstøttesystemer.
Stortinget har bestemt at Norge skal etterleve konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det er ikke opplagt hvilke tiltak som Norge bør iverksette for å imøtekomme FNs anbefalinger til Norge. Tiltak kan være krevende, påvirke Stortingets prioriteringer og det kan være ulike politiske synspunkter på hvordan anbefalingene bør etterkommes.
Uklarhetene og konsekvensene med hensyn til hvordan Norge etterkommer FNs anbefalinger, taler for at regjeringen bør gi Stortinget en samlet presentasjon av hvordan Norge stiller seg til FNs anbefalinger, og hvilke tiltak Norge vil iverksette for å imøtekomme FNs kritikk og anbefalinger.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Regjeringen har stor respekt for FNs konvensjonsorganer. FN-komiteens anbefalinger vil være gjenstand for grundig vurdering av sektordepartementene i deres arbeid for å bedre levekårene for personer med nedsatt funksjonsevne.

Regjeringens visjon er et samfunn der alle mennesker kan delta og gis mulighet til å bidra i samfunnet. Politikken for mennesker med funksjonsnedsettelse skal bygge på likestilling og likeverd, selvbestemmelse, medvirkning, deltakelse og inkludering.

Inkludering og likestilling av personer med funksjonsnedsettelse er en forutsetning for et bærekraftig velferdssamfunn og for at den enkelte skal kunne leve frie og selvstendige liv. I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Den forplikter oss til å arbeide for at mennesker med funksjonsvariasjoner får ivaretatt sine grunnleggende rettigheter på lik linje med andre.

Regjeringen har lagt fram strategien "Et samfunn for alle" – Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020 – 2030.

Regjeringen arbeider nå med en egen handlingsplan med innsatser og tiltak som skal bidra til likestilling av personer med funksjonsvariasjoner. Regjeringen tar sikte på å legge handlingsplanen fram i løpet av året. I Granavoll-plattformen går det frem at regjeringen vil evaluere gjeldende handlingsplan for universell utforming og etablere en ny i 2020 når dagens handlingsplan går ut.

Justis- og beredskapsdepartementet har nylig hatt forslag til endringer i vergemålsloven på høring.

Regjeringen oppnevnte i 2016 et lovutvalg som skal foreta en samlet gjennomgang av tvangsreglene i helse- og omsorgssektoren. Utvalgets mandat omfatter blant annet å utrede forholdet til våre internasjonale forpliktelser, blant annet FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne og vurdere om det er behov for endringer i regelverket for å imøtekomme disse forpliktelsene. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 15. juni i år.

Regjeringen arbeider nå med en egen stortingsmelding som skal omhandle rettigheter til personer med utviklingshemming. Meldingen vil gi Stortinget muligheten til å diskutere mer helhetlig situasjonen for utviklingshemmede, blant annet på bakgrunn av FN-komiteens anbefalinger. Regjeringen tar sikte på å legge fram stortingsmeldingen i løpet av våren 2020.

Som ovennevnte viser har regjeringen satt i gang flere større arbeider hvor anbefalingene fra FN-komiteen vil bli vurdert.

Stortinget blir involvert i oppfølgingen av FN-komiteens anbefalinger på ordinær måte gjennom behandling av meldinger, budsjett- og lovforslag.

Regjeringen skal innen 03.07.2023 levere Norges neste rapport til FN-komiteen. Her vil komiteens anbefalinger bli besvart.