Skriftleg spørsmål fra Else-May Norderhus (A) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:1738 (2018-2019)
Innlevert: 29.05.2019
Sendt: 29.05.2019
Svart på: 11.06.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen

Else-May Norderhus (A)

Spørsmål

Else-May Norderhus (A): Kan statsråden gi en klar tilbakemelding på om statsråden kommer til å utfase uttak av torv, slik det framkommer i brev fra miljødirektoratet 26. oktober 2018, og når dette kommer til å bli realisert?

Grunngiving

Næringslivet trenger forutsigbarhet, dette etterlyser næringsaktører som har fått tilsendt brev om utfasing av uttak og bruk av torv. De opplever å få ulike signaler fra miljødepartementet og miljødirektoratet. To statssekretærer fra Miljøverndepartementet har i ulike møter med næringen vist til at dette ikke er tiltak som skal igangsettes, og fått oppslag i lokale medier om dette, samtidig som miljødirektoratet har sendt ut brev om utfasing. I stortingsmeldingen Natur for livet (2015-2016) er det fattet vedtak om at regjeringen skal igangsette tiltak for utfasing av torv som ett av tiltakene. Ber også Statsråden legge ved i sitt svar en faglig vurdering av klimaperspektivene rundt dette tiltaket sett i lys av tidligere metoder og nye metoder til å ta ut torv på.

Ola Elvestuen (V)

Svar

Ola Elvestuen: Jeg antar brevet datert 26. oktober 2018 som stortingsrepresentanten refererer til, er brevet som gikk fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet med tittelen "Utfasing av uttak og bruk av torv – Oppdrag om å lage plan for utfasing av torv".
Utfasing av både uttak og bruk av torv er nevnt i tittelen på brevet fordi begge deler hadde blitt utredet i en konsekvensvurdering levert fra Miljødirektoratet i mars 2018 (rapport M-951). Selv om utfasing av uttak også er nevnt i tittelen på brevet, handler imidlertid oppdraget om utfasing av bruk.
Som nevnt i mitt svar på skriftlig spørsmål nr. 464 (2018-2019), legger oppdraget opp til at direktoratet skal lage forslag til en plan som innebærer at utfasing av bruken av torv til private bør skje så snart som mulig og innen 2025, dersom det er mulig å utvikle kommersielt tilgjengelige erstatningsprodukter med tilstrekkelig kvalitet og mindre klima- og miljøbelastning innen den tiden. Det fremgår videre i oppdraget at når det gjelder gartnernæringen, bør planen i første omgang stimulere til forskning, utvikling og innovasjon for å få fram erstatningsprodukter som påvirker klima, naturmangfold og andre miljøverdier mindre enn torv. Det er viktig at bransjen får tid til å utvikle erstatningsprodukter med høy kvalitet. Derfor innrettes forslaget om utfasing av torv i gartnerinæringen inn mot 2030. Forslaget til plan skal lages i samarbeid med torv-, gartneri- og avfallsnæringene. Berørte etater med ansvar for det eksisterende virkemiddelapparatet for forskning, innovasjon og produktutvikling skal involveres ved behov.
Når det gjelder uttak fant Miljødirektoratet i sin rapport (M951) at de fleste torvfeltene der uttaket skjer, har vært i drift i flere tiår. Likevel forventer aktørene i gjennomsnitt å kunne fortsette driften på aktive felt i drøyt 20 år til. De fleste feltene er lokalisert på Østlandet, i Hedmark, Akershus og Østfold. I tillegg finnes noen felt i Trøndelag og på Andøya i Nordland. Hverken Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet foreslår å endre reguleringen av disse eksisterende uttakene. Imidlertid sier Miljødirektoratet i sin rapport at for klima, naturmangfold og andre miljøverdier, vil det beste tiltaket være ikke å åpne for torvuttak på nye arealer. Derfor har Klima- og miljødepartementet gitt Miljødirektoratet i oppdrag å utrede mulig innretting av eventuelle begrensinger i muligheten for å gi tillatelse til åpning av nye torvuttak. Jeg vil vurdere deres svar når det kommer i desember 2019.
Stortingsrepresentanten ber også om en faglig vurdering av klimaperspektivene rundt dette tiltaket, sett i lys av tidligere metoder og nye metoder til å ta ut torv på. Klimagassutslipp fra torvproduksjon i Norge ble vurdert av NIBIO i 2017 (NIBIO rapport Vol.3 Nr 78), som del av grunnlaget for konsekvensvurdering levert fra Miljødirektoratet i mars 2018 (rapport M-951), se https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m962/m962.pdf .Torvuttak innebærer at myrene dreneres med grøfter. Vegetasjonen og det øverste torvlaget fjernes, og den underliggende torven tas ut. Jeg kjenner ikke til at det har kommet nye metoder som gjør uttaket på andre måter. I perioden 1990-2015, var uttaket av torv i gjennomsnitt rundt 220 000 m3 og utslippene rundt 63 000 tonn CO2-ekvivalenter per år. De siste fem årene har uttaket vært større - rundt 330 000 m3 årlig og utslippene tilsvarende rundt 83 000 tonn CO2-ekvivalenter per år.