Skriftleg spørsmål fra Siv Mossleth (Sp) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:1902 (2018-2019)
Innlevert: 19.06.2019
Sendt: 20.06.2019
Svart på: 27.06.2019 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Siv Mossleth (Sp)

Spørsmål

Siv Mossleth (Sp): Ifølge melding fra fiskeridirektøren, J-39-2019, Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen fremkommer det i § 12 Påbud om bruk av sorteringsrist at Nord for 62°N skal det ved bruk av reketrål og stormasket trål være innmontert sorteringsristsystem i trålen.
Dersom det er sorteringsrist i reketrålen, kan da ministeren se noen muligheter for å vurdere å endre dybdegrensen på 170 meter i Nordland, slik at det kan tråles også i grunnere farvann?

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Det er de siste årene gjort et betydelig arbeid med forvaltningen av kystrekefisket nord for 62 grader nord. På bakgrunn av dette arbeidet ble det innført felles minimum dybdegrense for Nordland, Troms og Finnmark på 170 meter gjeldende fra 1. januar 2018.
Det generelle påbudet om bruk av sorteringsrist med maksimum 19 mm spileavstand ble innført i 1993 i fiske etter reker nord om 62° N. Innføringen av sorteringsrist i reketrålfisket realiserte formålet sitt og førte til kraftig redusert bifangst av andre arter.
Bakgrunnen for dybdebegrensning har tradisjonelt vært å hindre bifangst, sikre havdeling og skape trygg avstand til andre redskapsgrupper. Siden innføringen av sorteringsristen har hensynet til bifangst fått mindre betydning. Dybdegrensene blir nå fastsatt av Fiskeridirektoratet som lokale reguleringer i medhold av havressursloven § 32. Formålet med lokale reguleringer er å sikre en formålstjenlig avvikling og regulere lokale konkurrerende interesser.
I 2015 startet Fiskeridirektoratet et arbeid med å gjennomgå de lokale reguleringene sammen med rekefiskere. Resultatet av dette arbeidet har ført til at de fleste lokale reguleringene i Troms og Finnmark er fjernet og dybdegrensene for Troms og Finnmark er harmonisert med Nordland (170 meter).
Å endre dybdegrensene må vurderes etter en helhetlig prosess, med vitenskapelige data som utgangspunkt. I tillegg til de biologiske hensyn for bestandene er det for eksempel mange kabler og rør lagt ned og tildekket i området hvor reketråling er tillatt. Dersom dybdegrensene endres, vil faren for at trålutstyret kjøres fast øke.
Regelverket er i dag harmonisert, og en endring i Nordland vil også aktualisere tilsvarende justeringer i for eksempel Troms og Finnmark. Det er først dersom ny kunnskap tilsier at vi i fremtiden kan ha en annen dybdebegrensing, at jeg vil anse det naturlig å se på dette.