Skriftleg spørsmål fra Elise Bjørnebekk-Waagen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:4 (2019-2020)
Innlevert: 01.10.2019
Sendt: 01.10.2019
Svart på: 08.10.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Elise Bjørnebekk-Waagen (A)

Spørsmål

Elise Bjørnebekk-Waagen (A): Hvilke tiltak vurderer statsråden som viktige for å få flere i arbeid i kommuner med høy arbeidsledighet?

Grunngiving

Statistikk fra NAV viser at arbeidsledigheten nasjonalt gikk ned med 600 personer i september. Det rapporteres om at det nå er en lavere ledighet i de fleste fylkene sammenliknet med september i fjor. Dessverre følger ikke alle fylker samme utvikling. I Østfold har arbeidsledigheten steget noe det siste året, og har nå en ledighet på 3,0%.
Befolkningen og bedriftsmarkedet kan variere mye mellom fylker og innad i fylket. Det er viktig at NAV har riktige ressurser og verktøy til å også løfte områder med høyre arbeidsledighet.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: Det går godt i norsk økonomi og sysselsettingen øker. Arbeidsledigheten har falt markert i hele landet siden toppen i 2016, og mest i de fylkene som ble hardest rammet av oljenedturen etter 2014. Men selv om konjunkturoppgangen er bredt basert, vil det alltid være regionale forskjeller, bl.a. som følge av ulik næringsstruktur og ulik demografi. Det er likevel viktig å understreke at vi har ett felles arbeidsmarked i Norge. Vi må legge til rette for høy mobilitet av arbeidskraft, både geografisk og yrkesmessig. Det er det også krav om i dagpengeregelverket. Vi spisset innsatsen mot sørvestlandet da ledigheten steg mye i 2014, og mobilitet er også viktig nå, når vi ser økende knapphet på arbeidskraft i deler av arbeidsmarkedet. Arbeids- og velferdsetaten har flere virkemidler for å legge til rette for god mobilitet.

Arbeids- og velferdsetatens tjenester til jobbsøkere innrettes med sikte på å få flere personer i arbeid. De fleste jobbskiftene i arbeidslivet skjer frivillig, og håndteres av den enkelte, uten medvirkning fra offentlige organer. Det er først når arbeidsgiver ikke finner aktuelle kandidater til ledige stillinger, eller arbeidssøkere har problemer med å finne ledige stillinger, at Arbeids- og velferdsetaten skal yte bistand.





Formidlingstjenester til arbeidssøkere omfatter blant annet oversikt over ledige jobber og en database hvor den enkelte arbeidssøker kan legge ut sin CV. Det kan også omfatte hjelp fra veiledere ved NAV-kontoret til å orientere seg i arbeidsmarkedet og komme i kontakt med mulige arbeidsgivere eller bistand gjennom bruk av ulike arbeidsmarkedstiltak. Rekrutteringstjenestene til arbeidsgiver omfatter bl.a. tilgang til etatens CV-database på nav.no, arbeidsgivertelefonen og personlig bistand fra NAV-kontoret for å finne aktuelle kandidater til ledige stillinger.



Arbeids- og velferdsdirektoratet fordeler den samlede økonomiske rammen for tiltak til de enkelte fylkene. Innenfor rammen, og i tråd med nasjonale føringer, avgjør fylkene og det enkelte NAV-kontor hvilke tiltak som prioriteres i forhold til behovene i det regionale arbeidsmarkedet. Det vil derfor variere noe i hvilket omfang og hvilke tiltak som benyttes overfor brukerne ved de forskjellige NAV-kontorene. De fleste fylker har organisert markedsarbeidet i egne markedsteam og opprettet egne arbeidsgiverkontakter. De fleste fylker har også laget forpliktende rekrutteringsavtaler med arbeidsgivere. Arbeids- og velferdsetaten arrangerer dessuten jobbmesser, hvor arbeidsgivere kan møte potensielle arbeidstakere.



For å styrke innsatsen ytterligere har regjeringen iverksatt en spisset ungdomsinnsats og en inkluderingsdugnad for personer med nedsatt arbeidsevne eller hull i CVen. Det er særlig viktig å utnytte de gode tidene i arbeidsmarkedet til å inkludere flere i ordinært arbeidsliv.



Departementet følger situasjonen i arbeidsmarkedet tett. Arbeids- og velferdsdirektoratet rapporterer jevnlig om utviklingen i ledighet i de enkelte kommuner og yrker, og om etatens innsats for å hjelpe arbeidssøkere med å komme i jobb.