Svar
Anniken Hauglie: Formålet med uføretrygd er å sikre inntekt for personer som har fått sin inntektsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er et vilkår at den medisinske lidelsen er hovedårsaken til den nedsatte inntektsevnen. Selv om sykdomskravet er strengt, er det likevel et visst rom for skjønn i vurderingen av innvilgelse av uføretrygd når det vurderes hvor mye inntektsevnen er nedsatt. Det skal legges vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn og arbeidsmuligheter på hjemstedet eller andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid, jf. folketrygdloven § 12-7. Jeg vil likevel understreke at de medisinske forholdene er det viktigste, og at nevnte momenter må ses i sammenheng med de helsemessige begrensningene. Søknader om uføretrygd blir behandlet på sentraliserte enheter for å sikre likebehandling.
Personer som mottar uføretrygd har som regel gått gjennom en lang prosess med utredning, behandling og arbeidsrettede tiltak før innvilgelse. Det er dermed liten grunn til å anta at uføretrygdede personer ikke har rett på denne ytelsen, verken i Østfold eller i andre deler av landet. Samtidig ser vi at Østfold har en høy andel uføretrygdede personer i forhold til landsgjennomsnittet. Dette synes jeg er bekymringsverdig.
I andre halvår av 2019 var uføreandelen i Østfold 14,8 prosent, mot 10,2 prosent i befolkningen som helhet. Østfold er riktignok ikke alene om dette – Hedmark, Aust-Agder og Telemark har også klart høyere uføreandeler enn resten av landet.
Vi ser også at særlig andelen uføretrygdede i aldersgruppen 18-29 år er stor i Østfold. 3,8 prosent av unge mellom 18 og 29 år i Østfold er uføretrygdet, mot 2,3 prosent nasjonalt. Dette synes jeg er spesielt urovekkende, da det er snakk om unge mennesker med et langt arbeidsliv foran seg. Det er så vidt jeg kjenner til ingen kunnskap som tilsier at personer i denne aldersgruppen skal være sykere og mer arbeidsufør i Østfold enn i andre fylker, og jeg kan derfor forstå at man kan stille spørsmål ved hvorfor det er tilfellet.
Flere studier har påpekt det forskere har omtalt som "smitteeffekt". Også nyere forskning kan tyde på det er en viss sammenheng mellom generasjoner i mottak av uføretrygd. To studier fra NHH viste i 2016 at barn som har uføretrygdede foreldre, har en større sannsynlighet for å bli uføre selv, og at denne effekten er større desto yngre barna var da foreldrene ble uføretrygdede. Dette gjaldt selv når det ble kontrollert for observerbare forhold som dårlig helse og fattigdom, og belyser dermed at det eksisterer noen hittil ukjente faktorer som bidrar til uføretrygding. Dette er grunnlaget for at enkelte forskere snakker om at det også kan eksistere sosiale eller kulturelle årsaker til uføretrygding, slik direktør i NAV Øst-Viken viser til i det nevnte intervjuet.
Jeg ønsker verken å bli tatt til inntekt for eller ta avstand fra en konkret uttalelse som framkommer i et intervju. Etter min vurdering er imidlertid debatten neppe tjent med at ordbruken "kulturell utfordring" tas ut av den konteksten den er sagt i. Jeg legger videre til grunn at representanten er enig i at vi må være åpne for å undersøke årsaker til at vi i dag har så høye uføretall i Norge. Jeg mener at vi bør ta denne utfordringen alvorlig, og undersøke mulighetene for å redusere antall uføretrygdede og forhindre utenforskap. Spesielt viktig er det å forhindre at unge faller utenfor. Derfor arbeider Oslo Economics nå, på bestilling fra Arbeids- og sosialdepartementet, med et forskningsprosjekt om unge uføre. Vi venter at den ferdige rapporten skal foreligge tidlig i 2020, og jeg håper at den vil bidra med nyttig informasjon om denne tematikken.
Regjeringen er opptatt av å sørge for et høyt sysselsettingsnivå i hele landet, inkludert i Østfold. Den aktive arbeidsmarkedspolitikken skal redusere og forebygge arbeidsledighet og motvirke avgang fra arbeidslivet til varige trygdeytelser. Arbeidsmarkedstiltakene, som har til hensikt å gi arbeidsrettet bistand til ledige og personer med nedsatt arbeidsevne, er sentrale virkemidler på dette området. Arbeidsmarkedspolitikken er nasjonal, men midlene til arbeidsmarkedstiltak fordeles regionalt. Ungdom, innvandrere fra land utenfor EØS-området, samt personer som har stått lenge uten arbeid er særlig utsatte i arbeidsmarkedet og derfor prioritert for arbeidsmarkedstiltak.
Regjeringen har satt i gang en inkluderingsdugnad for å bidra til at flere med nedsatt funksjonsevne og/eller hull i CV-en skal komme over i ordinære jobber. Videre kan det nevnes at regjeringens ungdomsinnsats bidrar til at unge som har behov for bistand fra Arbeids- og velferdsetaten raskt får hjelp til å komme i arbeid eller utdanning. Høy sysselsetting er en forutsetning for et høyt velferdsnivå. Regjeringen har derfor nedsatt et sysselsettingsutvalg som skal analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge, samt analysere utviklingen i mottak av inntektssikringsytelser og foreslå tiltak for økt sysselsetting.