Skriftleg spørsmål fra Anette Trettebergstuen (A) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:244 (2019-2020)
Innlevert: 07.11.2019
Sendt: 08.11.2019
Svart på: 13.11.2019 av kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland

Anette Trettebergstuen (A)

Spørsmål

Anette Trettebergstuen (A): Hvorfor mener regjeringen det er riktig at det skal kuttes så mye i tjenestetilbudet til innbyggerne i innlandskommunene som budsjettforslaget til regjeringen medfører?

Grunngiving

Alle kommuner i Innlandet sliter med kommunebudsjett, tjenester vil bli dårligere. Utvikling og investeringer må stoppe opp. Bare i Mjøsbyene alene er det et samla underskudd på nær en halv milliard. Regjeringens grep som gir dramatisk økte kostnader rundt ressurskrevende brukere, sentraliseringspolitikken som reduserer distriktenes mulighet til å få til befolkningsvekst og kommunenes reduserte mulighet for egne inntekter påvirker særlig innlandskommunene mye. Christl Kvam, kommunedirektør i Hamar, sier dessuten at situasjonen antakelig vil bli enda verre i årene som kommer.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Kommunesektoren har blitt styrket med mer enn 30 milliarder kroner under denne regjeringen. Sektoren har hatt gode overskudd, og antall kommuner som er registrert i ROBEK (Register for betinget godkjenning og kontroll) er historisk lavt.

Det går godt i norsk økonomi. Arbeidsledigheten er lav, og det skapes nye jobber i både bygd og by. Dette gir positive effekter i lokalsamfunn rundt om i landet, og høy sysselsetting er viktig for å skape et bærekraftig velferdssamfunn. Kommunene i Innlandet har samlet sett en registrert ledighet som ligger under landsgjennomsnittet. Når det går godt i norsk økonomi, er det viktig å holde igjen på utgiftene over statsbudsjettet, og det vil også få konsekvenser for de økonomiske rammene for kommunesektoren.

I 2020 legges det opp til en realvekst i frie inntekter på 1,3 milliarder kroner. Veksten dekker økningen i kostnader som følge av endringer i befolkningssammensetningen og økte pensjonsutgifter, anslått til samlet 900 millioner kroner i 2020. Noen av regjeringens hovedsatsinger foreslås dekket innenfor veksten i frie inntekter. Dette gjelder 400 millioner kroner til satsing på tidlig innsats i skolen, og 150 millioner kroner til satsingen på rusfeltet. Kommunene i Innlandet anslås å få en vekst i frie inntekter på nivå med landsgjennomsnittet i 2020. Når vi ser på de finansielle indikatorene, tyder alt på at den finansielle situasjonen for kommunene i Innlandet er god. Ingen kommuner i Innlandet er per i dag registrert i ROBEK.

Vi har allerede varslet at kommunesektoren i 2019 kan forvente en merskattevekst på 4,9 milliarder kroner. Merskatteveksten i 2019 kommer alle kommuner til gode, også kommunene i Innlandet. Kommunesektoren går derfor inn i 2020 med et godt økonomisk grunnlag.