Svar
Jan Tore Sanner: Friskolelovens formål er å medvirke til at det kan opprettes og drives friskoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige. Godkjenningsmyndigheten er lagt til Utdanningsdirektoratet, og departementet er klageinstans for vedtak som blir påklaget.
Det følger av friskoleloven at det ikke skal gis godkjenning dersom etablering av friskolen vil ha negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet i vertskommunen/vertsfylket. Uttalelsen fra vertskommunen/vertsfylket er dermed relevant for vurderingen av om en skole skal få godkjenning eller ikke. Jeg vil likevel peke på at uttalelsen ikke alene er avgjørende for utfallet av søknaden. Dette følger klart av forarbeidene til loven, jf. blant annet Innst. O nr. 88 (2006-2007) hvor det heter i en flertallsmerknad (AP, SV, KrF og SP):
«Flertallet har merket seg at uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket ikke skal være avgjørende for om en søknad skal innvilges eller ikke. Det er lovens mening å legge til rette for alternative skoler. Flertallet mener at et nei til en søknad ikke kan begrunnes med budsjettsituasjonen.»
Ved vurderingen av en uttalelse fra kommunen/fylkeskommunen er det avgjørende hvor godt de negative konsekvensene er sannsynliggjort. Også dette følger tydelig av forarbeidene til loven, jf. Prop. 84 L (2014-2015) punkt 5.4.8.
Den skjønnsmessige vurderingen som danner grunnlaget for om en skole skal få godkjenning er drøftet inngående i lovens forarbeider, jf. blant annet Prop. 84 L (2014-2015) kap. 5.4.8. Vurderingen innebærer at det i hver enkelt sak må foretas en konkret avveining der de hensyn som taler for etablering av en friskole må veies mot hensynet til de offentlige skolene og driften av disse i vertskommunen eller vertsfylket.
Når departementet behandler en klagesak prøver vi alle sider av saken i tråd med forvaltningslovens regler. Under klagebehandlingen legger vi til grunn alle sakens opplysninger, herunder kommunens/fylkeskommunens uttalelse om konsekvensene for den offentlige skolestrukturen, slik disse opplysningene foreligger på tidspunktet for klagebehandlingen
Etter fast forvaltningspraksis vurderes det også om skolen kan få godkjenning med et lavere maksimalt elevtall enn skolen selv har søkt om - blant annet om det anses nødvendig for å redusere de negative konsekvensene for vertskommunen/vertsfylket.
Departementet fattet 5. desember 2016 vedtak i klagesak om godkjenning av Overhalla montessoriskole. Dette var den tredje klagesaken vedrørende etablering av Overhalla montessoriskole (tidligere navn Moamarka montessoriskole). Utdanningsdirektoratets avslag på de første to søknadene ble stadfestet av departementet i vedtak av 17. september 2014 og 15. oktober 2015.
Fra begrunnelsen i vedtaket av 5. desember 2016 kan blant annet siteres:
«Klager har anført at et nytt forhold er kapasitetsutfordringer ved Overhalla barne- og ungdomsskole (OBUS). I behandlingen av den forrige klagen fra Overhalla Montessoriskole innhentet departementet uttalelse fra Overhalla kommune vedrørende blant annet
elevkapasiteten ved OBUS. På dette tidspunktet var OBUS akkurat ferdig bygd og skulle tas i bruk, og kommunens vurdering var da at elevkapasiteten ved skolen så ut til å kunne være tilstrekkelig de kommende årene. Med bakgrunn i klagers anførsel har departementet innhentet ny uttalelse fra Overhalla kommune om nåværende status for elevkapasiteten ved skolen. På bakgrunn av denne uttalelsen, samt medieoppslag og informasjon fra kommunens nettside, er departementets vurdering at situasjonen nå er noe endret.
Spørsmålet er dermed hvilken betydning det bør få for vurderingen at kapasiteten ved OBUS er presset. I de tidligere vurderingene av søknaden om en ny montessoriskole i Overhalla kommune, har departementet lagt til grunn at en etablering av en friskole vil kunne påvirke byggingen av ny barneskole (OBUS) ved at den nye skolen ikke vil få det elevgrunnlaget som kommunen hadde planlagt med og at kommunen ikke fullt ut ville oppnå den økonomiske gevinsten som var bakgrunnen for endringene i skolestrukturen og nedleggelse av Øysletta skole. Det fremdeles noe usikkerhet med hensyn til elevtallsprognoser og elevkapasitet. Det må etter departementets syn likevel være klart at det ikke lenger kan legges til grunn at kommunen vil få overskuddskapasitet av betydning ved OBUS ved etableringen av en friskole. Departementet anerkjenner synspunktet fra Overhalla kommune om at kommunen fremdeles har ansvar for alle som er bosatt i kommunen og at kommunen må ta høyde for det totale elevtallet i kommunen i sin planlegging. Samtidig kan ikke departementet se at usikkerhet vedrørende antall elever som vil velge en friskole er vesentlig annerledes en usikkerhet med hensyn til tilflytning mv. De ulike momentene som påvirker elevtallet i den offentlige skolen er noe kommunen må ta høyde for i sine vurderinger og planer vedrørende skolestruktur. Basert på opplysningene i saken, blant annet beregninger fra Overhalla kommune, legger departementet til grunn at det fremdeles vil kunne være et økonomisk tap for kommunen om friskolen etableres. Etter departementets syn er det usikkert hvor stort et eventuelt tap vil være. Ettersom det ikke lenger kan legges til grunn en overskuddskapasitet ved OBUS ved etableringen av en friskole, anser departementet dessuten at kommunen nå i større grad enn tidligere har mulighet til å begrense det økonomiske tapet.
Overhalla kommune har i sine beregninger av økonomiske konsekvenser lagt til grunn at de fleste som vil søke seg til en eventuell montessoriskole på Øysletta, vil være barn som er bosatt i Overhalla kommune. Klager har anført at skolen også vil ha søkere fra
nabokommunen og vist til interesse og søknader den har mottatt. Departementet legger til grunn at det omsøkte skoletilbudet trolig vil være mest aktuelt for barn som er bosatt i Overhalla kommune, selv om det muligens også vil være søkere fra nabokommunene.
Søknaden fra Overhalla Montessoriskole gjelder for opptil 60 elever fordelt på 1. til 10. trinn.
Tidligere søknader har hatt samme elevtall, men gjaldt bare 1. til 7. trinn. Overhalla kommune har uttalt at utvidelsen av trinn innebærer at kostnadsreduksjonen i den offentlige skolen blir mindre ettersom uttaket av elever per trinn blir mer marginalt, men at kommunens inntektstap vil være det samme ettersom dette er basert på et gitt beløp per elev. Departementet har forståelse for dette argumentet, men kan ikke se at utvidelsen til 1. til 10. trinn vil få stor betydning for den økonomiske konsekvensen for kommunen.
At Overhalla kommune er en liten kommune (per 1. april 2016 var det 3.841 innbyggere), gjør kommunen sårbar for økonomiske konsekvenser. På den annen side er ikke kommunestørrelsen i seg selv et argument mot at det etableres en friskole. Departementet ser ut fra KOSTRA-tall at Overhalla kommune siden 2014 hatt en økning i netto driftsresultat. Tall fra 2015 viser at kommunen har et høyere driftsresultat (i prosent av brutto driftsinntekter) enn landsgjennomsnittet og at økningen også har vært større enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder utgifter til grunnskole, har Overhalla kommune fremdeles noe høyere utgifter per innbygger (6-15 år) enn landsgjennomsnittet, men det har vært en nedgang i utgiftene til grunnskole siden 2015. Departementet anerkjenner at netto driftsresultat og utgifter til grunnskole ikke viser hele bildet av kommunens økonomiske situasjon. På den annen side er det heller ingen klare holdepunkter som tilsier at kommunen nå er i en særlig sårbar økonomisk situasjon.
I tidligere behandlinger av søknader fra Overhalla Montessoriskole har departementet vurdert at etablering av en friskole i området hvor den nedlagte Øysletta skole lå, ville være uheldig i lys av den prosessen som har vært vedrørende skolestruktur og nedleggelser og at en godkjenning vil kunne undergrave kommunestyrets vedtak. Departementet anser at dette fremdeles er et relevant moment i saken. Samtidig anses tidsaspektet å ha betydning. Jo lengre tid som går mellom nedleggelse av den offentlige skolen og en eventuell etablering av en friskole, desto mindre vil etableringen bære preg av å være en omgjøring av kommunestyrets vedtak. Ettersom de aktuelle søkerne fra Overhalla kommune nå allerede går på den nye offentlige skolen, antar dessuten departementet at søknader til en ny montessoriskole nå i større grad vil være motivert av at skolen tilbyr en annen pedagogikk, og i mindre grad av geografisk beliggenhet.
Etter departementets vurdering er det fortsatt enkelte hensyn som taler imot at det bør gis godkjenning for etablering av en montessoriskole i Overhalla kommune. Overhalla kommune er en liten kommune og etableringen av en friskole kan medføre et økonomisk tap for kommunen. Det er derimot ikke risiko for at godkjenning vil medføre at en offentlig skole må nedlegges. Dessuten har de endrede forutsetningene med hensyn til kapasitet medført at departementet mener det ikke lenger kan legges til grunn at en etablering av en friskole vil bety at kommunen ikke får benyttet kapasiteten ved den nybygde skolen. Videre taler utviklingen i kommunens økonomi for at hensynet til økonomiske konsekvenser ikke lenger har samme vekt. Dessuten er det som i tidligere vurderinger av denne saken, relevant at det ikke fra før finnes noen montessoriskole i Overhalla kommune. Etter en helthetlig vurdering finner departementet at Overhalla Montessoriskole bør godkjennes.»
Den aktuelle klagesaken ble behandlet av departementet før jeg ble kunnskaps- og integreringsminister. På samme måte som for saker behandlet i min tid som statsråd, legger jeg til grunn at saken har vært gjenstand for en grundig saksbehandling og har vært behandlet i samsvar med friskolelovens bestemmelser, og forvaltningslovens krav til saksopplysning og kontradiksjon. Klagesaken ble avgjort på grunnlag av de opplysninger som forelå på behandlingstidspunktet. Utover dette viser jeg til den nærmere saksfremstillingen i vedtaket.