Skriftleg spørsmål fra Eirik Sivertsen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:428 (2019-2020)
Innlevert: 29.11.2019
Sendt: 29.11.2019
Svart på: 05.12.2019 av kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner

Eirik Sivertsen (A)

Spørsmål

Eirik Sivertsen (A): Hvorfor valgte departementet å omgjøre vedtaket om ny privatskole i Hadsel når svak økonomi og en risiko for å miste hele elevgrunnlaget på ungdomsskoletrinnet gjorde at Utdanningsdirektoratet avslo søknaden om ny privatskole?

Grunngiving

I følge Aftenpostens artikler har at Erna Solbergs (H) regjering godkjent opprettelsen av 14 nye privatskoler – mot Utdanningsdirektoratets vedtak. I 8 av disse 14 sakene sier kommunene at det vil gi dem økonomiske problemer og svekke skoletilbudet.
I Hadsel kommune i Nordland ser vi et eksempel på dette. Oppvekstsjefen i Hadsel trodde ikke at søknaden om å starte en Montessoriskole i kommunen ville gå gjennom, og svak økonomi og en risiko for å miste hele elevgrunnlaget på ungdomsskoletrinnet gjorde at Utdanningsdirektoratet avslo søknaden. Men Kunnskapsdepartementet behandler klagen, snur vedtaket og godkjenner montessoriskolen. «Dette er jo et vedtak fattet av direktoratet. Likevel blir vedtaket omgjort politisk. Hvem er det som egentlig tjener på en slik avgjørelse», spør oppvekstsjefen i Aftenposten.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Friskolelovens formål er å medvirke til at det kan opprettes og drives friskoler, slik at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige. Godkjenningsmyndigheten er lagt til Utdanningsdirektoratet, og departementet er klageinstans for vedtak som blir påklaget.
Det følger av friskoleloven at det ikke skal gis godkjenning dersom etablering av friskolen vil ha negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet i vertskommunen/vertsfylket. Uttalelsen fra vertskommunen/vertsfylket er dermed relevant for vurderingen av om en skole skal få godkjenning eller ikke. Jeg vil likevel peke på at uttalelsen ikke alene er avgjørende for utfallet av søknaden. Dette følger klart av forarbeidene til loven, jf. blant annet Innst. O nr. 88 (2006-2007) hvor det heter i en flertallsmerknad (AP, SV, KrF og SP): «Flertallet har merket seg at uttalelsen fra vertskommunen eller vertsfylket ikke skal være avgjørende for om en søknad skal innvilges eller ikke. Det er lovens mening å legge til rette for alternative skoler. Flertallet mener at et nei til en søknad ikke kan begrunnes med budsjettsituasjonen.»
Ved vurderingen av en uttalelse fra kommunen/fylkeskommunen er det avgjørende hvor godt de negative konsekvensene er sannsynliggjort. Også dette følger tydelig av forarbeidene til loven, jf. Prop. 84 L (2014-2015) punkt 5.4.8.
Den skjønnsmessige vurderingen som danner grunnlaget for om en skole skal få godkjenning er drøftet inngående i lovens forarbeider, jf. blant annet Prop. 84 L (2014-2015) kap. 5.4.8. Vurderingen innebærer at det i hver enkelt sak må foretas en konkret avveining der de hensyn som taler for etablering av en friskole må veies mot hensynet til de offentlige skolene og driften av disse i vertskommunen eller vertsfylket.
Når departementet behandler en klagesak prøver vi alle sider av saken i tråd med forvaltningslovens regler. Under klagebehandlingen legger vi til grunn alle sakens opplysninger, herunder kommunens/fylkeskommunens uttalelse om konsekvensene for den offentlige skolestrukturen, slik disse opplysningene foreligger på tidspunktet for klagebehandlingen
Etter fast forvaltningspraksis vurderes det også om skolen kan få godkjenning med et lavere maksimalt elevtall enn skolen selv har søkt om - blant annet om det anses nødvendig for å redusere de negative konsekvensene for vertskommunen/vertsfylket.
Departementet fattet 27. november 2018 vedtak i klagesak om godkjenning av Sandnes montessoriskole i Hadsel kommune. Fra begrunnelsen i vedtaket kan blant annet siteres:
«Departementet har gjort en helhetsvurdering av argumentene for og mot å innvilge godkjenning av en montessoriskole med ungdomstrinn i Hadsel kommune. Det er i tråd med friskolelovens formål å godkjenne et alternativt tilbud til den offentlige skolen, jf. friskoleloven § 1-1 første ledd. Det finnes i dag ingen friskoler i Hadsel kommune. Nærmeste friskole med ungdomstrinn er Ørsnes privatskole i Vågan kommune. Dette er en kristen skole. Det finnes flere montessoriskoler i Nordland fylke, men få av disse har ungdomstrinn. Nærmeste montessoriskole med ungdomstrinn for innbygger på Sandnes er Opdølen montessoriskole i Vestvågøy kommune. Departementet legger til grunn at en ny montessoriskole med ungdomstrinn i Hadsel kommune kan vil være et alternativ for elever som kommer fra offentlige grunnskoler i kommunen, men også andre elever ved både offentlige skoler og friskoler i kommunene rundt. Hensynet til at disse elevene og deres foreldre skal kunne velge en friskole taler for å godkjenne en montessoriskole for 8.–10. trinn på Sandnes.
Departementet vil imidlertid påpeke at selv om formålet med loven er å legge til rette for alternative skoler, gir ikke loven en rettighet til godkjenning når minstevilkårene er oppfylt. Både loven og forarbeidene viser til at det skal gjøres en konkret og skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak. Selv om hensikten med loven er å medvirke til at det etableres friskoler, skal dette hensynet avveies mot blant annet hvilke konsekvenser etableringen av en friskole vil få for den offentlige skolestrukturen og vertskommunens økonomi. Departementet slutter seg for øvrig til direktoratets bemerkninger om relevansen av vertskommunes uttalelse.
At det etableres og starter elever ved en friskole i Hadsel kommune vil gi kommunen et årlig inntektsbortfall sammenliknet med dersom det ikke skjer. Kommunens driftskostnader til grunnskole vil samtidig reduseres ved at en mindre elevmasse går i den offentlige skolen. Det er usikkert hvilket potensiale for innsparinger dette vil innebære for kommunen. Reduksjonen i elever vil være spredt på flere trinn, og departementet anslår at reduksjonen ikke nødvendigvis vil være stor nok til å kunne gi betydelige innsparinger. I denne sammenheng peker departementet på at det stilles særskilte krav til kommunen som vil kunne begrense i hvilken grad det kan realiseres innsparingsgevinster ved at en del av kommunens elevmasse velger friskole.
Hadsel kommune er per i dag ikke er på ROBEK-lista. Kommunen har hatt én periode på ROBEK-lista, fra 18. november 2003 til 27. august 2010. Det er altså over åtte år siden kommunen var på ROBEK-lista. Med utgangspunkt i tall fra KOSTRA må likevel kommunen for tiden anses å ha relativt svak økonomi. I 2017 var kommunens netto driftsresultat1 0,3 prosent. Hadsel kommunes netto driftsresultat er lavere enn landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet. Det er også lavere enn hva Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anbefaler for kommuner, dvs. 1,75 prosent.
Søknaden fra Sandes Montessoriskole gjelder for 39 elevplasser på 8. til 10. trinn. Dette er et beskjedent antall i seg selv, men relativt nær det antallet elever den offentlige skolen på Sandnes har hatt på disse trinnene de siste årene. Det er usikkerhet knyttet til hvor mange elever som både på kort og lengre sikt vil velge et tilbud om friskole på Sandnes. Hadsel kommune har planlagt for og gjort investeringer for å gjennomføre en ny skolebruksplan. Etableringen av en ny friskole på Sandnes var ikke med i denne planen. Departementet viser imidlertid til at kommuner må være forberedt på endringer i elevgrunnlaget. Det legges til grunn at Hadsel kommune, som ikke er en særskilt liten kommune i norsk sammenheng, har tatt høyde for svingninger i elevtallet ved kommunens skoler. Dette må forventes av kommunene, uavhengig av om det etableres en friskole i nærheten eller ikke. Departementet har gjort en helhetlig og konkret vurdering av argumentene som kan tale for å mot etablering av en montessoriskole med ungdomstrinn i Hadsel kommune. Departementet har lagt betydelig vekt på friskolelovens formål. Etter en avveiing av de ulike hensynene har
departementet kommet til at etableringen av en friskole slik Sandnes Montessoriskole har søkt om ikke antas å ha så negative konsekvenser for kommunen at søknaden om friskole skal avslås, jf. friskoleloven § 2-1 første ledd tredje punktum. Skolens klage tas derfor til følge.»
Klagesaken ble behandlet i samsvar med friskolelovens bestemmelser, og forvaltningslovens krav til saksopplysning og kontradiksjon. Klagesaken ble avgjort på grunnlag av de opplysninger som forelå på behandlingstidspunktet. Utover dette viser jeg til den nærmere saksfremstillingen i vedtaket.