Skriftleg spørsmål fra Marianne Marthinsen (A) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:813 (2019-2020)
Innlevert: 30.01.2020
Sendt: 31.01.2020
Svart på: 07.02.2020 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Marianne Marthinsen (A)

Spørsmål

Marianne Marthinsen (A): Vil Norge bidra aktivt til at de humanitære konsekvensene ved atomvåpen synliggjøres i forbindelse med møtet i Sveriges «stepping stones» NPT-initiativ 25. februar og under tilsynskonferansen i New York til våren?

Grunngiving

Jeg viser til utenriksministerens svar til meg av 10.01.2020 hvor hun understreker den humanitære overbevisningen som ligger til grunn for Norges engasjement for kjernefysisk nedrustning. Norge stemte allikevel avholdende da resolusjonen om de humanitære konsekvensene av atomvåpen ble behandlet under FNs generalforsamling i høst, og utenriksministeren gir ingen begrunnelse for dette utover at ingen andre NATO-land heller støttet den. Å bidra til at de humanitære konsekvensene av bruk av atomvåpen er grundig forstått, er avgjørende for å holde motivasjonen for å gjennomføre nedrustningstiltak oppe. Uten det humanitære perspektivet forsvinner selve motivet for å gjennomføre slike tiltak. Det bør derfor være en prioritert oppgave for Norge å bidra til at det humanitære perspektivet ivaretas. I forbindelse med den kommende tilsynskonferansen for NPT i New York til våren ser vi at flere stater forsøker å gå tilbake på tidligere språk om humanitære konsekvenser. 25. februar arrangeres det møte i Sveriges «stepping stones» NPT-initiativ. Dersom de humanitære konsekvensene av atomvåpen utelates fra eventuelle dokumenter eller uttalelser fra møtet, vil det være et steg tilbake.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Sluttdokumentet fra Ikkespredningsavtalens (NPT) tilsynskonferanse i 2010 uttrykte dyp bekymring for de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av kjernevåpen. Alle NPTs 191 statsparter stilte seg bak dette. Det humanitære perspektivet er en viktig beveggrunn for alt arbeid med rustningskontroll, og i særdeleshet i innsatsen for kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning. Det gjelder både vår aktive innsats under det kommende møtet i Berlin 25. februar og under vårens tilsynskonferanse for NPT.
For å lykkes med nedrustning må vi arbeide med konkrete initiativer som engasjerer kjernevåpenstatene og unngå prosesser som øker polariseringen. Dette gjelder også innsatsen for fortsatt å synliggjøre de humanitære konsekvensene av kjernevåpendetonasjoner.
Norge leder det multilaterale arbeidet med verifikasjon av nedrustning. Dette er et av få områder innen nedrustning med reell fremgang. Et troverdig multilateralt verifikasjonsregime er nødvendig for å sikre at nedrustning finner sted. Arbeidet er også et viktig tillitsskapende tiltak.
Sammen med 15 andre land arbeider Norge for øke den politiske oppmerksomheten om NPT og arbeidet med nedrustning. Møtet i Berlin 25. februar retter søkelyset på konkrete tiltak som kan fremmes under Tilsynskonferansen.
Gjennom vårt styremedlemskap i Det internasjonale atomenergibyrået prioriterer vi arbeidet med å styrke IAEAs inspeksjonsregime og arbeidet med sikring av kjernefysiske anlegg og materialer. Nedrustning er ikke mulig uten et sterkt ikke-spredningsregime.
Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler (HCOC) er et politisk bindende instrument som bidrar til åpenhet om slike missilprogrammer og hindrer spredning av leveringsmidler for masseødeleggelsesvåpen. Under vårt pågående formannskap har vi allerede lyktes med å få ytterligere to land med i dette samarbeidet.
Jeg viser for øvrig til regjeringens «Utredning om Traktaten om forbud mot kjernevåpen (Forbudstrakten)» hvor vi gir en nærmere vurdering av arbeidet med humanitære konsekvenser (https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/utredning_forbudstraktat/id2614520/).