Svar
Linda Hofstad Helleland: Tilgang til bredbånd er blitt en grunnleggende forutsetning for mange viktige funksjoner i samfunnet. God digital infrastruktur er avgjørende for næringslivets konkurransekraft, for demokrati og innbyggerdeltakelse, og for å legge til rette for den økende digitaliseringen i alle sektorer. Regjeringen ønsker derfor å bidra til at alle innbyggere og virksomheter kan få god og fremtidsrettet bredbåndstilgang.
Bredbåndstilbudet i Norge har de siste årene bedret seg betydelig, og må sies å være svært godt i internasjonal sammenheng. Ifølge siste dekningsundersøkelse (2019), gjennomført på oppdrag for Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), har nær 100 prosent av husstandene et grunnleggende bredbåndstilbud, enten i form av fast eller mobilt bredbånd. 86 prosent av husstandene har tilbud om høyhastighets bredbånd (100 Mbit/s eller mer). I spredtbygde strøk har utviklingen vært spesielt god. I 2013 hadde 11 prosent av husstandene i spredtbygde strøk tilbud om fiberbredbånd. I 2019 har dette økt til 45 prosent. Tilbyderne bidrar med store summer hvert år; i 2019 var investeringene på rekordhøye 12 milliarder kroner. Men, det er fortsatt områder i landet uten tilfredsstillende bredbåndstilbud. I slike områder bidrar staten med tilskuddsmidler. Nivået på statlige tilskuddsmidler i 2020 på over 400 millioner kroner, er høyere enn noen gang. Årets tildeling av bredbåndsmidler kan anslås å gi om lag 30.000 husstander, de fleste av disse i spredtbygde strøk, et bedre bredbåndstilbud.
Telenors kobbernett var inntil for noen år siden hovednettet for fasttelefoni og bredbånd. Antall abonnenter som bruker dette nettet, har gått kraftig ned de senere årene. Som et ledd i moderniseringen av fastnettet, har Telenor varslet at kobbernettet skal fases helt ut innen utløpet av 2022. Dette er et stort teknologiskifte, som får konsekvenser for både telefoni- og bredbåndstilbudet. Departementet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er i løpende dialog med Telenor om utfasingen av dette nettet. Telenor har opplyst at selskapet vil videreføre kobbernettet til kunder som ikke har alternativt bredbåndstilbud tilgjengelig. Men, mange kunder som blir berørt av kobbersaneringen, har allerede tilbud om alternativ bredbåndstjeneste, f.eks. via fiber eller mobilt bredbånd (4G). I mange tilfeller får kunden tilbud om Telenors bredbåndstjeneste Hjemmebredbånd Mobil. Denne bredbåndstjenesten bruker Telenors 4G-nett som den underliggende infrastrukturen. Per i dag tilbyr Telenor 10, 30 og 60 Mbit/s på Hjemmebredbånd Mobil.
Bredbåndstjenesten Hjemmebredbånd Mobil, som blant annet benyttes som erstatningsprodukt for kobberbasert bredbånd, er utviklet og tilbudt på Telenors eget initiativ. Tjenesten har ikke vært gjenstand for noen form for "godkjennelse" av departementet. Den gir imidlertid i de fleste tilfeller bedre ytelse enn bredbånd over kobbernettet. Bredbånd over kobbernettet kan i mange tilfeller ikke gi hastigheter over 20 Mbit/s.
Når staten gir tilskudd til bredbånd, stilles det krav om at dette bredbåndet skal gi minst 30 Mbit/s nedstrøms og 5 Mbit/s oppstrøms hastighet. I tillegg stilles det krav om stabil ytelse over tid. Disse kravene stilles blant annet fordi departementet mener at tilbudet må holde et visst nivå når det skal bygges bredbånd med offentlige midler, blant annet for å ivareta kundenes behov fremover i tid. I tillegg stiller statsstøttereglene en del krav og retningslinjer for bredbåndsnett som finansieres med offentlige midler. Når det gjelder bruk av trådløse nett til statlig finansiert utbygging av bredbånd, fremgår kravene som stilles til slike nett, i veilederen «Krav til statsstøttede trådløse bredbåndsaksessnett», offentliggjort av Nkom 20. mai 2020. Nkom beskriver i veilederen hvordan prosjekteier og utbygger kan dokumentere at kravene til hastighet og stabilitet blir overholdt. I arbeidet med utvikling av disse kravene har det vært tett dialog med tilbydere av trådløst bredbånd. Både fylkeskommuner og bredbåndsaktører har gitt innspill i en egen høringsrunde. Trådløst bredbånd fra Telenor, eller andre tilbydere, kan godkjennes som et bredbåndstilbud som finansieres med statlige midler, dersom tilbudet oppfyller kravene i veilederen.
Representanten spør om hva som kan gjøres når levedyktige grender ikke får bredbåndsutbygging, til tross for tilskudd til bredbåndsutbygging. I de fleste tilfeller vil det være mulig å bygge ut offentlig finansierte bredbåndsnett både med kablet bredbånd (f.eks. fiber) eller trådløst bredbånd (f.eks. basert på 4G- eller 5G-teknologi). I enkelte spredtbygde områder vil trådløst bredbånd være en hensiktsmessig løsning, fordi dette ofte kan bygges ut til en lavere kostnad per tilknyttet husstand. Trådløst bredbånd fra Telenor, eller andre tilbydere, kan, som nevnt over, benyttes i offentlig finansiert bredbåndsutbygging så lenge tilbudet som etableres gjennom utbyggingen, oppfyller kravene som er stilt i veilederen «Krav til statsstøttede trådløse bredbåndsaksessnett». Dersom det likevel viser seg at det ikke lykkes å få tilbud som oppfyller de kravene som stilles i ordningen, kan dette trolig løses gjennom å redusere omfanget av prosjektet, det vil si at det planlegges utbygging til færre husstander for den tilgjengelige sum støttemidler. Dersom dette ikke er mulig eller ønskelig, kan en løsning være å øke nivået på støttemidler i prosjektet, i samråd med fylkeskommunen som forvalter ordningen. Nordland fylkeskommune mottok i begynnelsen av mai måned 38,8 millioner statlige kroner som skal gå til bredbåndsutbygging i fylket. Fylkeskommunen står fritt til å bestemme hvor i fylket midlene skal benyttes, så lenge de generelle kravene i ordningen oppfylles, jf. departementets brev til Nordland fylkeskommune 7. april 2020.