Skriftleg spørsmål fra Maria Aasen-Svensrud (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1976 (2019-2020)
Innlevert: 18.06.2020
Sendt: 19.06.2020
Svart på: 24.06.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Maria Aasen-Svensrud (A)

Spørsmål

Maria Aasen-Svensrud (A): Hvilket arbeid pågår for å få de store IT- og teleselskapene som opererer i Norge til å samarbeide om å avdekke overgrep og kriminalitet som deles på deres plattformer?

Grunngiving

På NRK den 18. juni kan vi lese at politiet får daglige tips om ulovlige voldsvideoer i sosiale medier. Men at det kan ta lang tid før de kan identifisere personen som deler disse videoene.
NRK viser videre til en Instagram-konto som i to måneder delte over 50 videoer av unge som blir utsatt for vold til sine 3600 følgere.
Oslopolitiet som blir i gjennomsnitt tipset om to voldskontoer hver dag. Slike videoer er ulovlig å dele, men politiet sliter med finne ut av hvem som står bak kontoen. Det kan ta lang tid før de får IP-adressen til kontoen fra for eksempel Instagram.
Fra tidligere vet vi at det er problematisk å knytte IP-adresse til enkeltpersoner i Norge, da det kan etableres flere IP-adresser til en og samme person. Dette løses ved annen praksis i andre land.
Da Justiskomiteen besøkte London Police tidligere i denne perioden ble vi gjort oppmerksom på politiet i London sitt samarbeid med landets store tele og IT selskap for nettopp å forhindre kriminalitet på nett.
Tyskland fikk i 2018 en egen lov (NetzDG-law) som hjemler sanksjoner ved for eksempel høye bøter til store selskaper som ikke fjerner klart ulovlig materiale innen 24 timer. I Australia har man gått enda lengre ved å utstede både bøter og fengselsstraff (lSharing of Abhorrent Violent Material Act - 2019) samt at de har opprettet en egen eSafety Commissioner som kan utstede større bøter.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Norske barn benytter mange ulike tjenester på internett og lever i en hverdag med en rekke muligheter og ulike former for digital risiko. Det går bra med de fleste, men noen utsettes eller utsetter andre for press, mobbing, sjikanering, trusler og overgrep. For å kunne møte problemene må vi engasjere relevante aktører til økt innsats og aktivitet. Mange av IT- og teleselskapene har allerede stor oppmerksomhet på dette og bidrar med kunnskap og ressurser. Jeg ønsker at flere aktører tar mer ansvar, for å sikre en trygg digital hverdag for barn og unge.
Politiets mål om effektiv og målrettet forebygging krever utstrakt samarbeid med bl.a. private aktører. Allerede i 2004 etablerte politiet samarbeid med internettleverandørene om filterløsningen CSAADF (Child Sexual Abuse Anti Distribution Filter) for å redusere mengden av overgrepsmateriale på internett. Nasjonalt cyberkrimsenter ved Kripos har gjennom dialog og samarbeid med private og offentlige aktører vært åpen om trusselbildet og skapt økt bevissthet i befolkningen. Politiet samarbeider også tett med andre nordiske land, blant annet gjennom etablering av tilstedeværelse på ulike plattformer på nett. Politiets samhandling med private aktører er i tillegg relevant for politiets næringslivskontakter i politidistriktene.
Justis- og beredskapsdepartementet og flere andre departementer arbeider med en egen strategi mot overgrep mot barn som skjer over internett. Som en del av den kommende strategien vil det legges til rette for mer dialog med private virksomheter om forebygging av internettrelaterte overgrep.
Trygghet i det digitale rom må sikres gjennom både tverrsektorielt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Regjeringen la i 2019 frem Nasjonal strategi for digital sikkerhet hvor bekjempelse av kriminalitet er et av målene. Offentlig - privat samarbeid vektlegges og følges bl.a. opp i «Forum for nasjonal IKT – sikkerhet». I det internasjonale arbeidet er rammer for samarbeid mellom utenlandske myndigheter og tjenesteleverandører et viktig tema. Et aktuelt eksempel er Norges deltakelse i Europarådets utarbeidelse av en tilleggsprotokoll til Budapestkonvensjonen om effektivisering av samarbeidet om cyberkriminalitet.