Anniken Huitfeldt (A): Stortinget vedtar de årlige statsbudsjettene. Samtidig skal Norge som internasjonal aktør og giverland være til å stole på – skiftende regjeringer har inngått avtaler og gitt politiske erklæringer mv. om bruk av bistandsmidler med til dels betraktelig lengre tidshorisont enn ett budsjettår.
Kan jeg med dette be om en samlet oversikt over alle slike tilsagn om bistandsmidler regjeringen anser Norge for å være politisk bundet av, fordelt år for år for perioden 2021–2025, og fordelt på de enkelte budsjettkapitler og -poster?
Grunngiving
Norske myndigheter deltar jevnlig på internasjonale giverkonferanser. Ett nylig eksempel var giverkonferansen 25. juni for å støtte Sudans demokratiske overgangsprosess. I tillegg inngås det også en lang rekke flerårige avtaler om finansiering med bl.a. FN-organisasjoner, ulike internasjonale fond, norske og internasjonale ikke-statlige organisasjoner. I januar signerte f.eks. norske myndigheter en avtale om finansiering av Det grønne klimafondet (GCF) på 3,2 milliarder kroner. I tillegg omfatter også bistandsbudsjettet regulære bidrag og kontingenter til en rekke internasjonale organisasjoner Norge er medlem av.
Disse eksemplene utgjør ingen uttømmende oversikt, men jeg ber altså om en samlet oversikt over alle politiske forpliktelser om framtidig bruk av norske bistandsmidler, fordelt år for år for perioden 2021–2025 og fordelt på de enkelte budsjettkapitler og -poster.
Jeg er kjent med den interne ansvarsfordelingen mellom utenriksministeren, utviklingsministeren og klima- og miljøministeren, men retter dette spørsmålet formelt til utenriksministeren gitt hennes overordnede administrative ansvar for Utenriksdepartementet.