Skriftleg spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:2408 (2019-2020)
Innlevert: 26.08.2020
Sendt: 26.08.2020
Svart på: 07.09.2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Hvordan vil statsråden sikre at faglærte og ufaglærte i tjenester til personer med utviklingshemming får etterutdanningen de har behov for, og hvordan vil statsråden sikre at det utdannes nok vernepleiere i fremtiden?

Grunngiving

I juni lanserte FO rapporten “Ingen tid å miste” om kompetansesituasjonen i tjenester til personer med utviklingshemming. Den avdekker uforsvarlig lav kompetanse og at kun 10,7 prosent av ansatte i tjenestene er utdannede vernepleiere, utdanningen som ble opprettet for å bistå nettopp denne gruppen. 33,2 prosent av de ansatte i tjenestene har ingen formell utdanning, mens 38,6 prosent har fagbrev. Totalt utgjør andelen med universitets- eller høyskoleutdanning kun 28,2 prosent. FO har anbefalt at 70 prosent av ansatte bør ha høyere utdanning for at disse skal være faglig forsvarlige, og at hovedvekten bør være vernepleiere. Mange kommuner sliter med å få rekruttert kvalifiserte ansatte med høyskoleutdanning når de lyser ut ledige stillinger. NOU 2019:2 Fremtidige kompetansebehov II – utfordringer for kompetansepolitikken viser rekrutteringsproblemer i disse tjenestene både på kort og lang sikt. FO og Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) beregner at vernepleiermangelen i disse tjenestene ligger mellom 20 000 og 30 000 i inneværende år. Dette krever en enorm satsning på videre- og etterutdanning av de ansatte i tjenestene og en øking av antall studieplasser i vernepleierfaget. Rapporten kan leses i sin helhet her: https://www.fo.no/nyhetsarkiv/ny-rapport-norge-mangler-mer-enn-20-000-vernepleiere-article7800-28.html

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Jeg er opptatt av at både faglærte og ufaglærte i tjenester til personer med utviklingshemming får den utdanningen og etterutdanningen de har behov for. Regjeringen har derfor iverksatt flere tiltak for å bidra til økt kompetanse og kvalitet i tjenestene.
Kompetanseløft 2020 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning. Regjeringen har i perioden 2014 til 2020 økt tildelingene til grunn-, videre- og etterutdanning i omsorgstjenestene med 188 mill. kroner, til en samlet bevilgning på nærmere 380 mill. kroner. Satsingen inkluderer blant annet generelle kompetansemidler som kommunene kan søke på, også til kompetanseheving blant ansatte i tjenester til utviklingshemmede. Hittil har nærmere 120 000 ansatte i omsorgstjenestene fullført grunn-, videre- og etterutdanning med midler fra Kompetanseløft 2020. Det er også etablert en egen tilskuddsordning for å styrke fag- og tjenesteutvikling og kompetanseheving i tjenester til personer med utviklingshemming. Regjeringen har varslet at Kompetanseløft 2020 videreføres i et nytt kompetanseløft som presenteres i Prop. 1 S for 2021.
Fylkeskommunene har ansvar for at det tilbys høyere yrkesfaglig utdanning i samsvar med kompetansebehovet lokalt, regionalt og nasjonalt, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 3. Det er opprettet mange fagskoleutdanninger i miljøarbeid i tjeneste for mennesker med utviklingshemming. Målgruppen er hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, aktivitører, barne- og ungdomsarbeidere og andre med en grunnutdanning innen helse- og omsorgsfag.
Jeg ønsker videre å fremheve regjeringens kompetansereform - Lære hele livet (Meld. St. 4 2019–2020), med mål om at ingen skal gå ut på dato som følge av manglende kompetanse, og at arbeidslivet skal få tilgang til den kompetansen det har behov for. Meldingen inneholder derfor flere tiltak rettet mot å tette gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne har.
Departementet er godt kjent med at det er et stort behov for personer med ulik helsefaglig kompetanse, deriblant vernepleiere. Som en del av Utdanningsløftet 2020 la bevilget regjeringen penger i revidert nasjonalbudsjett for 2020 til blant annet 4000 nye studieplasser i høyere utdanning og 1000 nye studieplasser i høyere yrkesfaglig utdanning som en følge av koronakrisen. Disse studieplassene har regjeringen valgt å prioritere til fagområder hvor arbeidslivet har stort behov for kompetanse. Over 1100 studieplasser ble tildelt helse- og sosialfagutdanningene, det inkluderer blant annet vernepleierutdanning. Regjeringen forutsatte at studieplassene ble opprettet fra kommende studieår, det vil si høsten 2020.
I tillegg har Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) tildelt 100 mill. kroner til fleksible utdanningstilbud i 2020. Ordningen er søknadsbasert, og omfatter alle utdanningsnivåer. Målet er å gjøre det enklere for flere å få kompetansepåfyll uavhengig av arbeidssituasjon og bosted, og å gi utdanningstilbud også utenfor campus. I utlysningen 2020 var prioriterte områder tverrfaglige studietilbud som dekker behov knyttet til grønt skifte, teknologi og helse. Det ble blant annet tildelt midler til fleksible utdanningstilbud innenfor vernepleie. Høgskulen på Vestlandet har eksempelvis fått tildelt 2 mill. kroner for å utvikle et fleksibelt tilbud i vernepleierutdanning.
Departementet har i tillegg revidert vernepleierutdanningen som en del av RETHOS- arbeidet (Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene). Ny nasjonal retningslinje for vernepleierutdanning beskriver sluttkompetansen kandidatene skal ha etter endt utdanning. Forskriften må følges fra høsten 2020. Utviklingsarbeidet skjedde i åpne prosesser der både universitets- og høyskolesektoren, tjenestene, brukerne og studentene deltok aktivt. Gjennomgangen og utviklingen av vernepleierutdanningen var viktig for å sikre at utdanningens innhold er oppdatert i tråd med brukernes og tjenestenes behov for kompetanse.
Avslutningsvis vil jeg fremheve at universitetene og høyskolene har et ansvar for å følge opp de nasjonale sektormålene, der ett av målene er god tilgang til utdanning. Institusjonene har i tråd med dette selv et hovedansvar for å dimensjonere sine studietilbud i dialog med samfunns- og arbeidsliv.
Rapporten "Ingen tid å miste" fra Fellesorganisasjonen (FO) viser at det er viktig å utdanne flere vernepleiere. Jeg er derfor glad for at flere har ønsket å bli vernepleiere de siste årene. I år har 10 prosent av alle søkere til helsefag vernepleierutdanning som sitt førstevalg. Økt kapasitet må samsvare med god kvalitet. Kandidatene som utdannes skal ha god og relevant kompetanse.