Skriftleg spørsmål fra Kari Kjønaas Kjos (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2561 (2019-2020)
Innlevert: 08.09.2020
Sendt: 09.09.2020
Svart på: 18.09.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kari Kjønaas Kjos (FrP)

Spørsmål

Kari Kjønaas Kjos (FrP): Vil statsråden ta initiativ til at det gjøres endringer og/eller presiseringer i adopsjonsloven og/eller tilhørende forskrifter og veiledere som sørger for at reglene om stebarnadopsjon er i tråd med intensjonen bak gjeldende lov, som trådte i kraft 01. juli 2018?

Grunngiving

1. juli 2018 trådte ny adopsjonslov i kraft. Ny lov skulle bidra til at adopsjonsfeltet ble oversiktlig, og gi større likebehandling. Videre ble også flere av de ulike typene for nasjonal adopsjon regulert, eksempelvis stebarnadopsjon. Loven ble blant annet endret for å tillate voksen stebarnadopsjon når det finnes to foreldreskap, altså der begge biologiske foreldre er kjente. Denne lovendringen bygget på anbefalinger fra Adopsjonslovutvalget, som mente adopsjon for stebarn som har fylt 18 år kunne være aktuelt «dersom stebarnet har behov for rettslig anerkjennelse av følelsesmessige bånd til søker».
I lovforslaget het det at adopsjon av voksne skal være forbeholdt relasjoner hvor det har en egenverdi at det offentlige anerkjenner et etablert følelsesmessig forhold, dog slik at:

«behovet for den samfunnsmessige anerkjennelse som ligger i en adopsjon kan imidlertid melde seg også etter eksempelvis 30 år, for eksempel når den som søkes adoptert får egne barn.»

Undertegnede er gjort kjent med at til tross for de her nevnte lovendringer, blir søknader om stebarnadopsjon avslått der lovens vilkår klart synes oppfylte og den adopsjon den søkes om synes å være i tråd med lovens intensjon. Blant annet har søknad om adopsjon blitt avslått der relasjon mellom stedatter og stefar ble etablert da barnet var ett år. I dette tilfellet husker ikke stedatter noe liv uten stefar, og hennes biologiske far ga støtte til adopsjon før han døde i 2011. Både stedatters mor, bror og stefar ønsker en rettslig anerkjennelse av den relasjon som har eksistert mellom stedatter og stefar hele hennes liv, og ønsket om rettslig anerkjennelse var også begrunnet i forholdet mellom stedatters fremtidige barn og deres bestefar – slik det ble vist til i lovforslaget. Alle vilkår for adopsjon var oppfylt, men avslaget ble begrunnet i at stedatter hadde hatt kontakt med biologisk far. Bufdir konkluderte med at adopsjon ikke var til stedatters beste, til tross for at dette ikke samsvarer med stedatters vurdering av hva som er riktig og viktig for henne.
Undertegnede kan vanskelig se at konklusjonen i denne saken samsvarer intensjonen bak ny adopsjonslov. Resultatet er snarere at den åpning Adopsjonslovutvalget ønsket å gi for voksen stebarnadopsjon i saker med to foreldreskap, knapt eksisterer.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Ut ifra sammenhengen mellom spørsmålet til representanten og begrunnelsen, forstår jeg spørsmålet slik at det spørres om regelverket for voksenadopsjon av stebarn generelt praktiseres for restriktivt.
Stebarn med en nær relasjon til stefar eller stemor, kan ha et stort behov for og ønske om at det offentlige anerkjenner og bekrefter dette rettslig gjennom adopsjon. Når myndighetene innvilger en adopsjon, har dette omfattende og endelige rettsvirkninger. Den adopterte trer inn i rettsforholdet til steforelder og ut av rettsforholdet til sin juridiske forelder, eventuelle søsken på denne siden, besteforeldre og hele forelderens øvrige familie og slektninger. Det er derfor svært viktig med god praksis og saksbehandling fra myndighetenes side også i saker om voksenadopsjon av stebarn – på linje med det som gjelder i andre adopsjonssaker.
Jeg er ikke kjent med den konkrete saken om voksenadopsjon av stebarn som representanten viser til, og jeg kan ikke gå inn i enkeltsaker. På generelt grunnlag vil jeg likevel understreke at jeg har stor forståelse for at de berørte i en adopsjonssak blir skuffet når en søknad om adopsjon som de sterkt ønsker, avslås.
Jeg mener likevel at det så kort tid etter at Stortinget vedtok en helt ny adopsjonslov, ikke er behov for å utrede endringer i reglene om voksenadopsjon. Ny adopsjonslov ble vedtatt i 2017 etter omfattende utredninger. Loven bygger på Adopsjonslovutvalgets NOU 2014: 9 Ny adopsjonslov. Utvalget foretok en fullstendig og prinsipiell vurdering av adopsjonsinstituttet og en generell vurdering av hva adopsjonsloven bør inneholde. Adopsjonslovutvalgets arbeid bygger videre på NOU 2009: 21 Adopsjon – til barnets beste. Dette utvalget gjennomgikk adopsjonspolitikken og satte adopsjon inn i en bred faglig og samfunnsmessig sammenheng.
På bakgrunn av disse utredningene ble det vedtatt en egen bestemmelse om adopsjon av personer over 18 år (voksenadopsjon) i adopsjonsloven § 16. Det ble også vedtatt en egen formålsbestemmelse om henholdsvis adopsjon av barn og adopsjon av personer som er fylt 18 år. Det går fram av forarbeidene at departementet "går inn for at gjeldende restriktive praksis ved adopsjon av voksne personer videreføres." Med andre ord er ikke adopsjonsloven § 16 ment å liberalisere vilkårene for voksenadopsjon.
Formålene med voksenadopsjon skal være å bekrefte rettslig sosiale bånd som allerede eksisterer mellom søker og den som søkes adoptert. Slik adopsjon kan bare innvilges hvis det er klart sannsynlig at adopsjonen vil bli til barnets beste. I tillegg må søker ha oppfostret personen i minst seks år, med mindre andre særlige grunner taler for adopsjon. I vurderingen skal det legges særlig vekt på tilknytningen mellom søkeren og den som søkes adoptert, den familietilknytningen som måtte falle bort ved adopsjonen og eventuelle søsken som søkeren skal adoptere samtidig.
Adopsjonsmyndighetene skal i hver sak gjøre en selvstendig og konkret vurdering. Sentralt i vurderingen står partenes ønsker og forholdet mellom søker og den som søkes adoptert. Adopsjonsmyndighetene skal imidlertid også vurdere og legge vekt på det nåværende og tidligere forholdet mellom den som søkes adoptert og opprinnelig forelder, eventuelle søsken og øvrig slekt.
Jeg kan legge til at Sivilombudsmannen i en uttalelse nylig har behandlet en konkret sak som gjelder voksenadopsjon av stebarn der steforelder og juridisk forelder var gått fra hverandre, og hvor tidligere ektefelle (juridisk forelder) ikke samtykket til adopsjonen. Ombudsmannen uttaler at Bufetat og Bufdir feilaktig har lagt til grunn et krav om slikt samtykke. Den uriktige praktiseringen skyldtes en feil i et rundskriv. Jeg har forsikret meg om at direktoratet følger opp saken, og rundskrivet er nå korrigert. Slik saken nå står, kan jeg ikke se at det er behov for lovendringer på dette punktet.