Hadia Tajik (A): Kva har regjeringa tenkt å gjere med den nye forskinga frå SSB som viser at ulikskapen har auka meir enn ein tidlegare har trudd, og at den rikaste 1 prosenten i Norge betaler mindre i skatt enn folk flest?
Grunngiving
I stortingsmeldinga om ulikskap (St. Meld. 13 2018-2019) skreiv regjeringa at «Store svingninger i utbetaling av utbytte gjør at Gini-indeksen for inntekt etter skatt, slik denne anslås ved skatteligningen, ikke gir et fullgodt bilde av utviklingen i ulikhet fra et år til det neste. For å fange opp den underliggende utviklingen burde en ideelt sett både ta hensyn til utbetalt og tilbakeholdt utbytte ved beregning av inntektstallene. I Statistisk sentralbyrå arbeides det med et prosjekt som kaster mer lys over dette spørsmålet for Norges del, ved at en forsøker å tilordne tilbakeholdt overskudd til eierne av bedriftene. Foreløpige tall for Gini-indeks for dette justerte inntektsbegrepet viser høyere Gini-indeks enn SSBs ordinære serie for hele beregningsperioden 2001 til 2016. Forskjellen mellom den justerte serien og de ordinære tallene fra SSB øker fra 4 prosentenheter i 2002 til 13 prosentenheter i 2007. For årene etter 2007 ligger den justerte Gini-indeksen om lag 7 prosentenheter over de ordinære tallene, dvs. rundt 32 pst».
No er prosjektet ferdig og SSB finn at inntektsulikskapen i Norge er mykje større enn det offisiell inntektsstatistikk tidlegare har vist, samt at den rikaste prosenten betaler mindre i skatt enn folk flest, med kun 11,5 pst mot 22 pst for vanlege inntektar (desil 4-6). Detaljar i tabellen kan ein sjå her: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/ulikheten-betydelig-storre-enn-statistikken-viser?tabell=432469. Dersom regjeringa ikkje har same oppfatning av rapporten til SSB, ber eg om å få regjeringa sine tal på gjennomsnittsskatt for midterste 20 prosent, nest øverste prosent, topp 1-prosent og topp 0,1-prosent, 2001-2018 (2015-kroner).