Skriftleg spørsmål fra Ruth Grung (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:262 (2020-2021)
Innlevert: 27.10.2020
Sendt: 28.10.2020
Svart på: 04.11.2020 av olje- og energiminister Tina Bru

Ruth Grung (A)

Spørsmål

Ruth Grung (A): Norge trenger mer fornybar kraft og må være åpen for nye vindkraftteknologier. Kitemill fra Voss utvikler høydevindkraft, og har som mål å bli så effektiv og miljøvennlig at fornybar energi blir billigere enn fossilt brensel. Kitemill er blitt internasjonalt bransjeledende. På IEA sin store konferanse om fremtidige prioriteringer innen vindkraft, i september i år, ble Kitemil løfter frem. Under avstemming mellom de 80 medlemslandene stemte Norge v/NVE imot å prioritere Kitemil teknologien.
Vil statsråden få omgjort dette?

Grunngiving

En kite turibin høster energi fra vind i høyere luftlag. Den viktigste forskjellen fra en tradisjonell vindturbin er at en kite turbin håndterer kreftene på en smartere måte. Dette gjør det mulig å håndtere den samme effekten med bare en brøkdel av materialene. Ved å redusere materialene kan en kite turbin nå langt større høyder. Vindressursene blir bedre jo høyere opp fra jordoverflaten vi kommer.
Kitemills hovedkontor er på Voss. Kitemill har avdelingskontor på Lista i Sør-Norge. Selskapet har seks ansatte. Kitemill ble etablert i 2008. Utviklingen har nå kommet så langt at høsten 2015 kom Kitemills første kommersielle kunde, som vil bestille de fem første anleggene. De skal lokaliseres på Lista Fly og Næringspark. Planen er at anleggene er ferdige til bruk i 2021. De skal levere strøm til 22 virksomheter i området, med til sammen godt over 100 ansatte.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: For å kunne svare på spørsmålet, har jeg bedt NVE om en redegjørelse.
NVE representerer Norge i IEA Wind Technology Collaboration Program (TCP) og deltar i halvårlige møter i styringskomiteen (som blir kalt Executive Committe, forkortet ExCo). Dette er et forum der det blir tatt beslutninger om strategi, økonomi og styring av IEA Wind TCP. Møtene er lukkede forum og avstemningene er konfidensielle for de som deltar i møtet. Det dreier seg altså ikke om en stor konferanse. Norge deltar i ExCo ved en representant fra NVE og en vararepresentant fra Norsk forskningsråd. Det er 22 medlemsland og to interesseorganisasjoner som deltar.
NVE opplyser at den avstemningen det er referert til i spørsmålet var en uformell samtale og sondering internt i ExCo om videre prioriteringer i IEA Wind. Det er for øyeblikket mange forskningsområder der det jobbes parallelt i grupper, eller såkalte «tasks», og det er viktig at antallet på disse gruppene holdes på et nivå slik at ExCo kan håndtere og ha god styring på disse. Norges representant må vurdere viktigheten for Norge av de ulike gruppene. NVE opplyser at det for tiden er mange grupper i sving, og at det er viktig at Norge bruker ressurser både via IEA Wind TCP og norsk forskning på de viktigste temaene, og prioriterer mellom de aktuelle gruppene.
Avstemningen det refereres til, dreide seg ifølge NVE om hvilke grupper medlemslandene ønsket å prioritere for videre arbeid i TCPen. Tre alternativer var ifølge NVE oppe til diskusjon: Floating Offshore Wind Arrays, Hybrid Power Systems og Airborne Wind Energy. I denne sammenhengen prioriterte NVEs representant de to andre teknologiene høyere enn Airborne Wind Energy. Offshore wind er høyt prioritert i den nasjonale energistrategien (Energi21) og et fokusområde for Norge. Det er mange bedrifter og forskningsinstitusjoner som arbeider med havvind i Norge. Hybrid Power Systems er viktig del for integrering av både vindenergi, til havs og på land, og andre variable kraftproduksjonsteknologier. Dette arbeidet vil også kunne være en god bro mellom vindkraft og andre produksjonsteknologier, som flere norske forskningsmiljøer arbeider med.
Airborne Wind Energy er et forskningsområde der Kitemil er en mulig deltager fra Norge. Det finnes også flere forskningsmiljøer i Norge som jobber med airborne wind. Kitemil som konsept, var ifølge NVE ikke et tema i diskusjonen i møtet, som innebar en avklaring av om Airborne Wind Energy som helhet skulle opprettes som forskningsgruppe. Dersom det blir opprettet en gruppe som omhandler Airborne Wind Energy, kan norske miljøer delta i denne gruppen. NVE er ikke negativ til at norske selskaper er med i en slik gruppe, men ifølge NVE prioriteres arbeidet med andre forskningstemaer høyere for øyeblikket.
Etter min vurdering gir NVEs redegjørelse en god oppsummering av hva dette dreier seg om. Jeg kommer ikke til å gripe inn i de faglige diskusjonene internt i IEAs styringskomiteer.