Grunngiving

Nettselskapene har monopol på sine tjenester innenfor sitt område. Det betyr at kundene ikke kan skifte nettleverandør om han skulle være misfornøyd med nettselskapets priser eller tjenester. Nettselskapene er underlagt en offentlig monopolkontroll som utøves av Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE).
For å styre monopolselskapene setter NVE et tak på hvor stor inntekt hver nettleverandør kan ta fra sine kunder. Nettselskapene får gjennom inntektsrammen dekket sine kostnader i tillegg til en «rimelig» avkastning på investert kapital.
Dette taket inkluderer inntekten selskapene kan ha på nettleie. Inntektsrammen som nettselskapene må holde seg under, hindrer ikke selskapene fra å sette ulike priser på nettleien. Både investeringer i nye anlegg, og drift og vedlikehold av eksisterende nettanlegg er finansiert av nettets brukere, og nett-tariffene er derfor veldig ulike.
Det er hovedsakelig kommuner og fylkeskommuner som eier nettselskapene. Mange nettselskap betaler store utbytter til sine eiere istedenfor å senke nettleien. Et utbytte som er basert på kapital som kundene har betalt inn.
Det kan synes som at avkastningen nettselskapene kan ta i de fastlagte inntektsrammene fastsatt av NVE er for høy.
Nettselskapene driver monopolvirksomhet, som igjen betyr at de har en stabil og forutsigbar kundemasse uten stor risiko knyttet til stor variasjon i omsetning. Jeg stiller da spørsmålstegn ved om det er rimelig at nettselskapene har samme krav til avkastning som selskaper med betydelig mer risiko? Det er viktig med en modell som gir insentiver til effektiv drift av nettselskapene, samtidig som nødvendige investeringer foretas. Jeg ser gjerne at statsråden peker på hvilke grep som kan bidra til at innbyggere og næringsliv får lavest mulig nettleie.